Hallo, verden!
Livet går og går her i Beijing, i dag er det kun fem uker igjen til Lars og jeg vender nesa vestover, og fem uker og to dager til Tonje reiser. Trist for oss, bra for dere der hjemme. Er det ikke typisk at tiden går så sinnsykt fort når man har det gøy? (og så sykt sakte når man sitter i yuedu-timen og later som om man forstår lyrisk prosalitteratur på kinesisk fra 1920-tallet?)
Jeg merker at tiden renner ut av Kina-timeglasset, for nå er det prøvesesong igjen, og dette er de siste prøvene vi skal ha her. Jo mer lekser jeg har å gjøre, jo mer føler jeg for å gjøre alt mulig annet, som for eksempel å vaske i kjøleskapet. Da er det bra at man har noe som kan komme en til unnsetning, nemlig friditdsaktiviteter! Jeg gjør faktisk andre ting enn å sitte på stumpen og øve gloser (i motsetning til de andre musketeerene på høyt supernerdenivå). Fritidsaktiviteter er bra fordi:
1) Du får møte kinesere, høre kinesisk i en ikke-akademisk setting og bruke de dumme tingene du lærer i timen til noe nyttig.
2) Kineserme du møter kan hjelpe deg å fikse kinesisk facebook, rette leksene dine og du kan kalle dem "de kinesiske vennene mine" når du er tilbake i Norge.
3) Du har et liv utenom bøkene og en unnskyldning til å ikke gjøre lekser. Og så er det gøy, da.
Fritidsaktivitet nummer 1: Peking University Student-TV
 |
| Chuchu er dagens prod.ass |
 |
| Melody tester sofagruppen i studioet |
For de som ikke vet det er jeg med i Oslo Student-TV hjemme i Norge, og det er mitt hjertebarn, mitt favorittsted etc. etc. etc. Da jeg så at det er Student-TV på Beida hoppet jeg i været og signet opp fortere enn svint.
Jeg gikk gjennom et pinlig intervju og vips så var jeg med i programmet "English Time". Det er passelig kleint og ganske kult på samme tid. Vi snakker på kinesisk med engelske ord som "lunch", "festival" og "HAPPY" (vi må skrike "we are so happy!" etter hvert endt program), og greiene vi lager har ganske middels kvalitet. Det løper lærere rundt som hjelper oss med alt, hele tiden. Jeg er en av to hvite i hele TV-stasjonen (den andre er en sykt høy Australier som er altfor laidback og aldri kommer på møter, hvilken klisjé) og jeg er etter sigende den eldste (sjefen min, i rødt, er født i 1992). Her poserer vi for kameraet (jeg tror vi sier "we are so happy!")
 |
| PKU-TV English Time 2011 |
Alle sendingene våre blir sendt på lokal-TV på studentboligene på universitetet, så jeg er litt skuffet over at jeg ennå ikke er kjendis. Men det kommer vel. Jeg har også alle episodene på nettet, dere kan få se om dere spør pent. Jeg lærer mye TV-vokabular, møtevokabular og datavokabular. Og jeg har klippet film på et kinesisk redigeringsprogram, helt selv! Det var litt vanskelig. Men TV er gøy. I desember skal jeg være programansvarlig og da har jeg bestemt at skal vi ut på bar og observere den norske drikkekulturen. Tommel opp for friditdsaktivitet nummer 1!
 |
Opplesningsskjermen! En veldig artig greie
som tar TV-produksjon til nye høyder.
Bare synd at ingen vet hvordan kameraet
inni fungerer, så vi må filme folk lese teksten
rett foran dem fra en sidevinkel. Fail. |
 |
Noen hadde glemt å putte i tapen, men det fant vi fort ut
da vi begynte å filme. Ikke noe problem! |
Fritidsaktivitet nummer 2: Hip-hop/jazzdansekompani
Ja, dere leste riktig, jeg driver med fysisk aktivitet! Og det to ganger i uka!
Hver onsdag kveld og søndag ettermiddag danser jeg altså hip-hop med en stor gjeng kinesere, mange japanere og et par koreanere. Her er jeg definitivt den eneste hvite. Og med min hvite hud og mitt rødbrune hår skiller jeg meg relativt ut foran de gigantiske speilene. Når jeg gjør en feil ser alle det; og det hjelper heller ikke at jeg er sånn ca. åtte størrelser større enn samtlige jenter i rommet (det sier mest om hvor formløse og små de andre er). Men jeg bryr meg ikke og danser videre.
 |
| Yes this Asia! |
 |
Shaker med mine japasnke og koreanske venner,
Ayumi, Ami og Yonsol |
Dessverre er det sånn i Kina at alt er en konkurranse, også casual dansetrening på Beida. Her er det opptredener og uttakelser og DU og DU er ikke flink nok. Hva skjedde med å danse for hyggens og treningens skyld? Utseenet er fryktelig viktig, har du på deg joggedress (som jenta foran i grått på dansebildene) får du høre det av treneren. For mye klær! Ta på mindre neste gang. En dag fikk jeg høre; Silje, du må danse mer sexy. Jaha, tenkte jeg inni meg. Skjønner ikke kinesisk, sa jeg til treneren. Øyenskygge skal man ha, selv om den renner når man svetter. Dette er Kina, så da sier jeg bare ok, jeg reiser om fem uker, si hva dere vil. Og så hopper jeg mer opp og ned, to ganger i uka i en måned til. Hip-hop never stop! Tommel opp for dansetrening!
Sils
