SATURDAYDISCOBOOGIENIGHTFEVER!

Aloha trofaste lesere! Gud så flinke dere er til å kommentere, det overgår jo all forventning!

Idag er det lørdag, noe som betyr (i hvertfall i dette tilfellet) at igår var fredag. Og for en fredag det var! Den som hadde gledet seg til å høre om de 8 (+) timene vi leser kinesisk hver dag, eller alle de nye tegnene vi kan, må jeg desverre skuffe, dette blogginnlegget handler om BOOGIENIGHT! Det er en dame som heter Ting, som er kinesernordmann, som det viser seg er veldig dreven på det med fest. Sist vi var på fest hadde hun fylt vannmaskina (25 lliters dunk) med rissprit. Og vi tenkte – dette kan hun ikke toppe. Men det kunne hun! Temafest! Saturday night fever-, boogiewonderland-, afro- og slangskinnstights-temafest. Så etter skolen igår tok jeg selvfølgelig lommeboken med til Golden Towers (som forøvrig blir kalt Golden Showers av oss nordmenn) – Koreamarkedet, for å finne boogieklær. Det ble en sølvskimrende, plastikkaktig kjole, og lyselilla parykk, til under hundrelappen. Nice! Jeg så ut som en robot. Men, en boogielicious robot! Silje hadde rosa parykk og gulltights, og Lars sjal en afroparykk så snart han kom innenfor døren hos Ting.

Hot tips: ser det ut til å bli en kjip fest? Parykker er tingen (haha Ting-en). Det var afroparykker i alle farger – bla. en kjempestor lyselilla en som jeg følte meg veldig hjemme i, en lang blå en, tre korte bob-frisyrer i forskjellige farger, og aliminiumshatt laget av Marius i klassen av aluminiumsfolie. De gikk på rundgang hele kvelden, så jeg håper ingen hadde lus. Itillegg var det diverse kostymer, mye glinsende, metalliske kostymer, mye paljetter og dyreprint, det var fantastisk! OG, rosinen i pølsa – geléshot laget på rissprit. Vi tilbragte noen timer hos Ting, til tonene fra Saturday Night Fever, før vi bega oss ut i Wudaokous natteliv – iført våre respektive antrekk. Vi er vant til å bli beglodd i Kina, vi er mange, vi er høylytte, vi er hvite. Men denne kvelden var vi mange, høylytte, hvite og ikledd neonparykker og antrekk rett ut fra 80-talls Russland (det ser vel kanskje sånn ut enda?). Tilogmed de andre laowais'ene (utlendingene) glodde! Det var GØY! Hele bølagjengen inn på den mest folkefulle klubben og rett opp på dansegulvsscena. Vi liker oss ikke i bakgrunnen nei. Ellers takk og mange takk. Der danset vi natten vekk, til parykkene falt av og bare hårnettene satt igjen.

Dere kan misunne oss her:

Chinese mid-autumn festival

We're becoming the cool kids who have so many international friends we have to blog in English. No joke. Last Monday was the Chinese 中秋节 mid-autumn festival which used to be a family holiday to celebrate the end of harvesting and beginning of darkness. Nowadays it basically just gives us a day off from school. (Which is great!)

According to the old Chinese lunar calender, mid-autumn festival is the day the moon is said to be the brightest and roundest. The moon symbolizes family unity and you're supposed to go back to your family for dinner. There are to be red lanterns everywhere, even flying ones in the sky, and people put paper boats with candles on the lake and make a wish. Basically, you have a nice meal and then you go out to look at the moon, eat mooncake (a sweet pastry) and spend time with your family and friends. We had been talking about this mid-autumn festival in class for a whole week and we were all pretty excited to go out and see the what ancient Chinese culture had to offer us. Lars was imagining it to be like Norway on the 17th of May, we weren't quite sure about that, but we didn't want to hurt his feelings so we didn't say anything.

My teacher told us Houhai lake would be a good place to celebrate the mid-autumn festival, so a bunch of us jumped in a taxi and met up by the waterside. Houhai is a really nice area with bars and restaurants all around the lake. There were a little more people than usual, but other than that it looked exactly like it does any other day of the year. No extra lanterns, no candles, no ornaments and decorations, no overjoyed Chinese families looking at the moon and most importantly; no mooncakes. We couldn't even see the moon because the sky was gray from pollution. Needless to say, we were all extremely disappointed. It seems like Chinese people don't bother to celebrate. Maybe they are to busy working. Maybe we should have gone to the countryside. There are a lot of maybes.

I dont know. I just know that we went to a rooftop bar and drank over-prized tsingtao and ate sweet popcorn (and I hate sweet popcorn). But the more beer came to the table, the better our mood. We saw a red light in the sky, though we're not sure wether it was an airplane or a flying lantern, and newly made friends from our new classes kept on arriving. At the end of the night we'd had a great time. And that's when I figured out that it doesn't really matter what our surroundings look like, the point of the mid-autumn festival is spending time with the people you enjoy, in our case: our great little Beijing family of awesome classmates. Which means we were doing exactly the right thing.

And that was today's moral lecture. Here are the photos.

En dag i dyrehagen

Her om dagen dro jeg til dyrehagen med Kristian, treåringen til Anne i klassen vår, og Lars og Kai. Vi tok taxi fra Wudaokou og ankom akkurat da det begynte å regne. Ingen hadde regntøy, Lars var bakfull og Kai var sulten. Denne kombinasjonen av et reisefølge (som jeg ikke vil anbefale dere å kopiere) gjorde dette til en svært interessant dag. Her er et lite sammendrag av dagen:

Vi går ut av taxien foran dyrehagen.
Kai: Oi, søtpoteter på grill! Kommer snart tilbake!
Lars: Åhhhh, det regne jo. Koffor tok æ itj med regnjakke? Og kor e pandaene?
Kristian: Her var det litt mye vann.
Kai kommer tilbake og finner ut at han skal skli på den våte bakken, han tar Kristian i hånda og to sekunder senere har han kjørt ham rett ut i en søledam og Kristian er klissvåt. Fin snart. Vi er nesten ved billettluka.

Akvarium

Fisk i akvariet. En fin, ikke en stygg.

Lars: Woooooow, regnskog!
Kai: Hahahaha, se på den fisken der, se hvor stygg den er
Kristian har sett alt før og løper i forveien, jeg løper etter.
Kristian: Å, hvor er de andre egentlig? Hvorfor kommer de ikke?
Jeg kjøper en bil med godterikuler inni til Kristian mens vi venter på Kai og Lars.

Delfinshow

Det eneste bildet jeg har fra showet som ikke er uklart.

En dame sufer på delfiner og blir løftet opp og stuper ned i bassenget.
Lars og Kai er i ekstase: WOOOOWWW!!!??!!!
Kristian følger ikke med, men heller ut halvparten av godterikulene i fanget mitt og vil bare spise de rosa.

--

Kristian: Er det ferdig nå? Nå gå vi og ser på dyrene.
Lars: !??!!!! HÆ??? Ja, men vi har jo itj sjedd nånn ting jo! Kor e hvalan? Æ vil jo sje alt.
Silje: Nei, vi kan ikke se ALT som er i dyrehagen.
Vi går ut til dyrene.

Elefanter

Lars og den sykt store elefanten.

Kristian og Kai: Oi, se på den store bæsjen! Den var skikkelig stor! Hahaha.

Lars: Dette e den største elefanten æ noen gang har sjedd. Sje på den a! Wow! Æ like når ting e større enn æ forventa. 

Silje: Jeg og.

Flodhest

Flodhester ER fine

Silje: Oi, den er jo kjempestor. Wow. flodhester er fine.
Kai: Kristian, si at Silje er en flodhest.
Kristian: Silje er en flodhest!
Kai: Hahahahaha!
Lars: Den gaper jo itj, det her e kjedelig. Æ vil sje pandaer!
Kristian: Silje er en flodhest, Silje er en flodhest!

Ørn

Vågalt.

Kai: Putt hånda di inn i ørneburet, Kristian! Hahaha!
Kristian tar hele hånda inn i et hull i ørneburet.
Silje: Fugler skal ikke være i bur.
Kai: Den kommer til å hakke seg gjennom glasset, hahaha!
Lars: Kom igjen a, æ vil sje pandaer.

Sjiraff

Den stakkars sjiraffen bøyer hodet i regnet

Kristian: Jeg har en stein i skoen.
Vi tar av den ene skoen, skifter sokk og fjerner steinen.
Lars: Åh, æ e så kald!
Silje: LARS, slutt å klage.
Lars: Åh. Ja, men.... åh, sje, aper! Æ vil til apan!
Kai: Ja! Aper!
Kristian: Se der er det en lekeplass, vi kan gå dit altså, hvis det er åpent.
Silje: Men vil du ikke se aper, Kristian?
Kristian: Nei. Der er lekeplassen. Vi går dit nå, vi kan leke der.
Kai og Lars går til apene, Kristian og jeg leker ute i regnet. Kristian faller på rompa i sklia og blir klissvåt.

--

Det regner kraftig.
Kristian: Det er litt kjedelig i dyrehagen. Når skal vi hjem? Skal du være med hjem til meg etterpå? Da kan vi leke med bilene mine.
Silje: Nå skal vi se på løvene og pandaene og så skal vi dra hjem.
Lars: Hæ? NEI! Vi har itj sjedd pingvina! Æ vil sje pingvina! Æ vil sje alt!
Silje: NEI, PINGVINENE ER PÅ ANDRE SIDEN AV DYREHAGEN, VI HAR MED OSS EN TREÅRING, VI KAN IKKE SE ALT! DET REGNER OG VI ER KLISSVÅTE!
Kai: Silje er en flodhest! Hahaha!
Kristian: Silje er en flodhest! Hahaha!
Silje: Nå går vi til løvene.
Lars: Æ e så kald! Koffor tok æ itj med mæ paraply? Det regna jo da vi gikk ut til og med.
Silje: LARS SLUTT Å KLAGE
Lars: Æ e sulten.
Kai: Jeg og.

Kafe

 Kai bestilte ølkaffe til 40 kroner. Den var vond.

Vi må søke ly på en kafe til det slutter å regne
Kai: Ølkaffe! Det vil jeg ha!
Lars: Har dæm itj mat no???? Koffor har dæm itj mat! Åh, æ ville spise.
Kristian: Jeg synes det er litt kjedelig å sitte på sånn resturant.

Løver og tigre

Løvene brøler sinnsykt høyt

Kristian: Jeg orker ikke å høre på dette!

Kai: Tenk om de bryter seg ut av buret og kommer løpende etter oss! Hahaha!

Silje: Løver og tigre skal ikke være i bur.

Lars: Visste dokker at sibirsk tiger er den..... *blablabla*

Kristian: Silje er en flodhest!

Pandaer

En stakkars panda

Vi ser til sammen tre pandaer som for det meste sitter med ryggen til oss.

Lars: Koffor e dæm så små? Æ ville sje de store pandaene.

Kristian (synger): Kaptein Stabeltann, er en farlig mann....

--

Lars: Va dette alt?!? Kor e resten av pandaene? Æ ville sje....

Silje: LARS! Det er ikke flere pandaer! Slutt!

Kristian: Kan vi gå hjem nå?

Kai: Ja! Jeg vil ha mat!

Lars: Ja, men.......Åh.

Her leker Kai og jeg at Kristian er sønnen vår og at vi er en lykkelig familie på tur.

Så dro vi på Yoshinoya og spiste mat. Og så dro vi hjem. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur, men en ting er sikkert, jeg skal ikke i dyrehagen igjen på en god stund.

TWIST AND SHOUT

Oppskrift på kongevors: roomies, rare hatter, kald øl og twistemusikk fra tidlig 60-tall.

Vi har aldri vært så svette før.

Skolepropaganda

En uke inn i det nye semesteret og samtlige i Musketeer 家 (dette tegnet betyr hus, familie for dere som ikke har fått det med dere ennå) er relativt fornøyde med de nye klassene sine. Etter en del bytting og slitsomheter forrige uke er vi på plass i sånn cirka riktige nivåer og har levert inn våre første skriveoppgaver, holdt våre første prerentasjoner og gjort unna de første diktatene. Bra! Som nevnt tidligere er vi veldig glade og overraskede over hvor flinke lærerne på Beida er. Her er de smørblide og moderne; lager powepoint og skal ha leksene på mail.

Fin powerpoint om vegetarisk mat, sånt kan man like.

Men noen tradisjonelle metoder har lærerne beholdt. Å få hele klassen til å samtidig repetere setninger om og om igjen er noe de liker veldig godt. Hva lærer vi på skolen i Kina? Vel, i dag lærte jeg å si "Jenter liker å snakke om klær og det å slanke seg, gutter liker å snakke om politikk og biler". UNNSKYLD? Ingeborg, som er den eneste andre norske i kinesisklassen min, og jeg trodde ikke våre egne ører. Vi nektet å resitere det. Dette ble litt for drøyt for oss småradikale og liberale nordmenn.

Kinesere elsker å dele klassen inn etter kjønn, og lar kun jentene lese setninger som "Hei, er du flink til å fikse elektriske apparater?", mens guttene får lese "Jeg er ikke ekspert, men jeg kan en del om elektronikk". Det er alltid to alternativer i setningen slik at man kan lese det på grunnlag av hvilket kjønn man har. Spesielt når det handler om "girlfriend/boyfriend" er det veldig viktig. Ei jente i klassen vår skulle stille en gutt et spørsmål, og leste tilfeldigvis "Hva vil du gi guttekjæresten din i gave?" i stedet for "jentekjæresten". Da begynte hele klassen å le, og læreren vår å fniste høyest av alle og sa; "Nei, men - feil! Jentekjæreste mener du jo! Hahaha!" Jeg og Ingeborg var de eneste som var stille, og utvekslet bekymrede blikk. HETERONORMATIVT. Det verste skjeldsordet blant oss norske for tiden. Hallo. Du kan ikke bare gå ut fra at alle er heterofile. Sånt gjør man ikke. I hvert fall ikke på Blindern.

Men dette er ikke Blindern.

Da vi skulle lære tegnet for "ideal, model" tidligere i uka, hadde læreren vår klistret på dette bildet av fine ungdommer i kommunistuniform og røde skjerf (hvis dere kan se det, det er litt utydelig) for å illustrere betydningen av ordet:

Man merker kanskje ikke at kapitalistiske Beijing er styrt av et kommunistparti sånn til vanlig, men her er beviset. Ideologien blir inndoktrinert i disse menneskene likevel. Jeg ser det hver dag når barneskolebarna går til skolen. En del av skoleuniformen er rødt speiderskjerf, og disse barna strutter av stolthet bortover gata. Jeg er kanskje rød og radikal i Norge, men sorry Mao, jeg biter ikke på det der. Så nå er det krig mot heteronormative holdninger, i tankene mine pønsker nå jeg ut potensielt sjokkerende setninger som jeg skal bruke når det blir for dumt. Jeg skal holde dere oppdatert på reaksjonene!

会有见！

Jaggu

Lars er dårlig til å blogge, ikke sant?

Han er altfor opptatt av å spille gitar, og altfor lite opptatt av blogg, synes jeg.

Siden Lars er så dårlig til å blogge, så tenkte jeg å blogge litt om Lars. Men først må jeg fortelle at vi har begynt på skolen igjen, ferien er over, og vi er i nye klasser! Hurra! Nye lærere, nye bøker, nytt klasserom - the works! Vi ble delt inn i nivåer etter prøvene, og blablabla, og jeg havnet i klasse med Lars. Selvfølgelig. Når jeg står opp om morningen - så er Lars der, når jeg sykler til skolen - så er Lars der, når jeg sitter i timen - så er Lars der, hele dagen er Lars der. Det er hyggelig altså, skikkelig kos. Ikke nok med at han er der, ofte gauker han på uforståelig trøndersk også, eller spiller gitar - min gitar. Men jeg elsker Lars da, Lars er bra. Nok om Lars.

Idag er det lørdag, og resten av familien (dvs. Lars og Silje) er i dyrehagen med storegosse. Storegosse er Kristian, eldste sønnen til Anne i klassen, som jeg og Silje liker å leke reservemammaer for. Jeg liker ikke dyrehager, så jeg sitter på Bridge og drikker kjempesterk kaffe og later som jeg studerer (egentlig blogger jeg). Storegosse er kul, han er tre og et halvt, og kjempesmart. Han kaller meg og Silje for lillegosse. Jeg prøvde å innbille ham at jeg var en ekte prinsesse, men det trodde han ikke noe på. Det med prinsesser var forsåvidt ikke så veldig interessant, det var mye mer interessant å snakke om pandaene som han skulle få se i dyrehagen "Jeg gleder meg skikkelig assa! JAGGU!". Ikke rart vi kaller ham gosse.

Jeg har ikke noe mer spennende å meddele, vi sover, vi spiser, vi leser, av og til spiser vi indisk. Når Kai, Jana og Silje spiser Indisk i Sanlitun ser de sånn her ut

Når Silje har på seg tre luer ser hun sånn her ut

Når flinke Kine i klassen tar bilde av meg som snakker med gamlegosse i friminuttet, og koser på gatekatt, så ser jeg sånn her ut (pupp på ville veier)

takk for idag!

Ferie i Seoul i Sør-Korea

Nå har vi som dere sikkert har skjønt hatt to ukers ferie mellom sommerskolen vår og det ordentlige semesteret. På mandag begynner vi på skolen igjen klokken 07:30, og da er det ingen kjære mor frem til slutten av desember.

I ferien har følgende skjedd, Tonje har vært i Beijing, Lars har reist til Guilin i sør-Kina og jeg, Silje, har vært på ferie i Sør-Korea. Jeg fløy til Seoul, hovedstaden, og bodde hos disse fantastiske menneskene:

Sukeun, som er en venn av pappa fra jobbing i Korea, og hans kone Sunny. De bor på toppen av et stort bygningskompleks i den sørlige delen av byen. Her er utsikten (med retrokamera):

Å tilbringe en og en halv uke i et annet asiatisk land har vært veldig interessant. Jeg har lært veldig mye. Korea er veldig forskjellig fra Kina og fra alle andre kulturer jeg har vært så heldig å få oppleve. Å bo i en koreansk familie har gitt meg mange gode samtaler, masse nye perspektiver og innblikk i en tankegang som er helt ulik den jeg selv har vokst opp med. Lærdom 1: oppdag alltid et nytt land fra lokalbefolkningens side! Det er vanskelig å oppsummere absolutt alt, men her er noe av det jeg synes er mest interessant og annerledes med Korea, fint illustrert med bilder:

1 - Hva er Sør-Korea?

Etter et par dager kom jeg frem til denne beskrivelsen: Sør-Korea er på to plan et slags mini-USA. Utseende: Bilene er store, veiene er store, bygningene er gigantiske, skiltene er store, kjøpesentrene er STORE. Tankegang: Materialismen er ganske ekstrem, kanskje enda mer ekstrem enn i USA. Så ekstrem at koreanerne selv sukker og uttrykker at de synes det er "very sad". Alt handler om utseende og penger. De elsker å kjøpe dyre luksusmerker og det er reklame for plastisk kirurgi på t-banen. Ellers er alle er veldig kristne og går i kirken hver søndag.

2 - Koreanere

Til tross for en faretruende materialistisk kultur er koreanerne noen av de flotteste menneskene i hele verden. Bedre mennesker skal man lete langt og lenge etter. De er ekstremt åpne og vennlige, omtenksomme, utrolig høflige, de har god køkultur, tålmodighet og er aller lykkeligst når de kan hjelpe til, dele, forklare og spandere. Mine venner er dine venner, ingen spørsmål. Her har vi besøk av nabojentene og en kjæreste og min venninne Luna (som forøvrig ble invitert til å bo hos dem hun også, ca. 2 timer etter de hadde møtt henne). Koreanere elsker å sitte på gulvet og her drikker vi koreansk risvin som kalles "makkoli". Det ser ut som melk, men sprudler og er veldig godt!

3 - Mat

Mat er veldig viktig for koreanere. De elsker kjøtt og har vanskeligheter med å forstå seg på vegetarianere. Jeg gjorde et kompromiss og spiste fisk for at de ikke skulle gråte seg i søvn om natten av frustrasjon rundt hva de skulle fôre meg. Korea har masse god mat, og er veldig stolte av sin kimchi. Kimchi er fermenterte grønsaker i varierende spicy saus. Det er DØDSDIGG. Noen matregler er; alle må spise det samme. Det vil si at hvis jeg er vegetarianer så må de også spise vegetarisk. Man kan ikke ha albuene på bordet. Telefonen derimot må man ha ved siden av tallerkenen, og det er helt ok å sende tekstmeldinger, sjekke facebook og ta telefonen under måltidet.

4 - Badeland

Da jeg kom til Korea var Luna der allerede og vi bestemte oss for å dra til badeland! Det viste seg at de jeg bodde hos kjente de som eide stedet fordi Sukeuns firma hadde installert all lys og lyd der inne. Vi fikk derfor komme inn gratis. Luna har alle bildene, men her kommer oppsummeringen av hvordan badeland i Korea er: Alle har caps og redningsvest. Du kan godt bade med masse klær. Jentene har på seg med smykker og skjørt (og redningsvest) og de er mest opptatt av å posere for bilder. De skriker hver gang de får vann på seg. Alle har mobilen i en vanntett pose rundt halsen, den logger de på facebook med når man må stå en time i kø til sklia. Mennesker overalt, jeg er den eneste hvite. I garderoben strutter man rundt naken, totalt usjenert. Mye kroppshår.


5 - Nord Korea

Jeg var på en guidet tur til Joint Security Area, et stykke sirkelformet land som ligger rundt grensen mellom nord og sør. Her inne har de hvert sitt område, og midt på er det fellesarealer for fredsforhandlingsmøter. Dette blå huset jeg er inne i på bildet ligger midt på grensen inne i JSA og ble brukt til møter mellom partene. Jeg står på Nord-Koreas side av huset, og offisielt på deres territorium. På vei tilbake fikk vi møte en nord-koreansk flyktning, og jeg stilte så mange spørsmål at guiden (som fungerte som tolk) måtte stoppe meg. Å snakke om NK i sør er ok, men det er et følsomt tema. I teorien er Nord-Korea og Sør-Korea fortsatt i krig, og det er en ganske kompleks situasjon.


6 - Tradisjoner

Korea er et land med en gammel patrialkalsk og hierarkisk kultur. Man skal vise enorm respekt og høflighet fra yngre til eldre, kvinner til menn, undersått til sjef, barn til foreldre. Barn, og spesielt jenter blir passet på som om de er diamanter. De får ikke lov til å flytte hjemmefra før de er gift. Selv om nabojenta er 26 år, har egen bil og en god jobb i et stort firma, har hun innetid klokken tolv. Det er uaktuelt å dele seng med noen før du er gift. Målet i livet til koreanere er å bli gift. Det må skje før jenta er 29 år, ellers er hun for gammel til at noen vil ha henne. Når man gifter seg må brudgommens familie kjøpe hus til dem (!), og brudens familie må kjøpe alt inventaret (!). Barna går på skole fra åtte om morgenen til rundt fem om ettermiddagen. Deretter blir de sendt på private akademier for kveldsundervisning. Der får de privatundervisning én til én i type engelsk, kinesisk og matte, men noen driver også med svømming eller taekwondo... De kommer hjem rundt ti om kvelden. Og da må gjøre lekser før de legger seg. Dette gjelder alle barn fra de er 7-8 år. De må jo være best i klassen.


7 - Det koreanske alfabetet

På 1500-tallet fant den koreanske keiseren ut at han ikke gadd å styre med de kinesiske tegnene lenger. Han synes synd på de analfabete, og bestemte seg for å lage et nytt skriftspråk basert på lydene i det koreanske språket. Resutatet ble hangul, det enkleste alfabetet i hele verden spør du meg, med 24 bokstaver. Hvert ord blir formet i en boks så det ligner litt på et kinesisk tegn, og man leser de øverste bokstavene først, fra venstre til høyre og så bokstaven under. Det tok meg ca. 15 minutter å lære, og da kan man lese og skrive koreansk. På dette skiltet står det (på min egen norsk-transkribering) "Nå ran byåhg jag åhb sil". Dessverre kan jeg ikke vite hva det betyr.


Som dere kan se har jeg hatt det mektig bra! Har derimot ikke fått snakket noe kinesisk, så det blir interessant å se hvordan det går på skolen på mandag. Den tid, den sorg.