Bridge Baby

Aiya! Det er søndag. Jeg spiste rugbrød med hvitost til frokost, McDonalds (igjen!) til lunsj og nå sitter jeg på Bridge kafé og drikker americano... er dette Kina? For to år siden, når jeg bodde i Yueqing, var en vassen baguette og Necafé pulverkaffe det nærmeste man kunne komme Europa, men her vasser man jo i godsakene! Det blir nesten for mye av det gode. Misforstå meg rett, vi får i oss masse kinesisk også, sykkelkurven har rusta i stykker, og om kelneren er litt uoppmerksom kan jeg skrike for full hals for å få hans oppmerksomhet - null stress!

Jeg har lyst til å formidle hvordan det er å bo i Beijing, men alt går så fort at det er vanskelig å få med seg alt. Vi er på skolen mandag til fredag, og gjør lekser etter timene er ferdige. Jeg har en språkpartner som her Shang Xue, som jeg drikker kaffe og prater kinesisk med. Jeg har fått en liten gjeng amerikanske venner via. min skotske venn Kieran, som jeg og Silje har vært ute med et par ganger. Neste uke kommer Ellen, en nederlandsk jente jeg møtte i India, og som jeg ikke har sett siden da (fem år siden? jeg kan ikke regne.), så da blir det vel litt post-lekse-øl da også. Det er artig at det skjer ting! Morro for ungan!

Ellers da? Vi har klasseaktiviteter på onsdager og søndager, til nå har jeg vært på Peking Opera og Akrobatikkshow (det var damer der som kunne holde sin egen kroppsvekt med munnen! og popcorn!), og jeg gleder meg til fellestur til Den Forbudte By snart. Jeg og Silje har også fått lov til å leke med Kristian, som er Anne i klassens tre og et halv år gamle sønn. Vi har lært ham å si "gosse", så du kan jo si at vi bidrar til utdannelsen hans. Vi lærte en taxisjåfør å si "gosse" her forleden også, han pep det om og om igjen på fullt volum, "GOSSE! GOSSE! GOSSE!"

Shuppdadupp!

Beijingkarusellen er flott, skole og fest i skjønn forening, pakket inn i crazy trafikk, gatemat og morsomme språkmisforståelser (som den gangen jeg skulle si "du er flink" og sa "legg kroppen din i en kiste" - det ordna seg til slutt).

Nesten-obligatorisk photoboothbilde fra Bridge Café. De har kake, IKEA-stoler og god kaffe.

Om du mangler en sang på hjernen kan du jo høre på denne, Kinesisk pop er AZAM. Jeg liker hvordan de blander klein, engelsk intro med deilig falsettpop. Bare trykk på linken. Gjør det. Det er verdt det.

http://www.tudou.com/programs/view/FGz6wRvgz5E/

Bakfull i Beijing

Dette er vel unødvendig å si at helger er et høydepunkt her i Beijing. Uka gjennom sliter vi oss gjennom gloser på gloser, lekser på lekser og det blir minimalt med øl og morsomheter. Desto mer øl i helgen! Denne helgen blir det til og med to dager ettersom vi ikke har utflukt på søndag. Kvelden ute er alltid trivelig, da blir vi godt kjent med våre klassekamerater som briljerer i situasjoner vi ikke før har sett dem i. Vi møter amerikanere, israelere, briter, russere, koreanere og ikke minst kinesere. Gøy er det, og dagen derpå er like så. Da bestiller vi levering på døra fra McDonalds og gosser på sofaen og ser på ting som får Lars til å gråte ut bakrusen, type Skjønnheten og Udyret.

Ingen bildetekst

and now for something different

Vi har masse lekser!!!! UÆ! Imorgen er det dags for to gloseprøver (vi har disse hele tiden), den ene med ca. 30 nye ord (bestående av flere tegn) og den andre med fire A4 sider med nye ord (jeg har ikke orket å telle igjennom). Jeg sitter i sengen min og prøver å drikke så mye grønn te som mulig, fortest mulig, for å oppnå en slags kaffe-effekt, mens jeg skriker gloser høyt. Samtidig som jeg skriver dem ned prøver jeg å finne på en slags huskeregel for hver av dem. "Å holde med selskap" er foreksempel John Cleese med et stort øre, ved siden av et halvt menneske. Don't ask.

Sånn går no' dagan.

BUT NOW FOR SOMETHING COMPLETELY DIFFERENT!

Silje&Tonje Inc. presenterer:

Lars gjør ting han ikke kan; episode 1

Silje og jeg har lenge planlagt en nett-tv-serie om Lars, og alle de ting han gjør – som han ikke kan. Desverre er vi altfor late, og har altfor lite tid og utstyr til å lage denne serien. Vi skal få det til i løpet av oppholdet – jeg må bare kjøpe meg kamera først – men frem til det for dere nøye dere med skrevne berettninger. Den første historien handler om Lars og klesvasken.

Søndag morgen, før Lars og Silje skulle til Temple of Heaven for å se på gamle greier, hev Lars inn en haug skittentøy i maskinen. Fylte opp med vaskepulver, vred knotten til program B (40 grader – bra, Lars!) og trykket på start. Så luffet han ivei ut døra. Uten å skru på vannet til vaskemaskinen. Så da Lars kom hjem i ett-tiden, ja, da var vasken fremdeles tørr. Vi har en litt vanskelig vaskemaskinsdør, den må løftes litt opp, så må man trekke ut en klaff, før man forsiktig kan lirke døren opp. Lars brukte kanskje 3 minutter på å banke opp vaskemaskinsdøra før Silje kom til hans redning. Det tok Silje ca. 5 sekunder å få opp døren. Da hadde det løsnet en bit av fronten på vaskemaskinen.

• ææææhrrrrrr koffor e klærn fortsatt tørr?

• Eh, fordi du ikke har satt på vannet.

• Må man gjør det hver gang?

Så satte Silje på vannet, og Lars fikk vaska klærn sine. Great success. Frem til Silje gikk på ambassadetur, og jeg satt meg på rommet mitt for å gjøre lekser, og Lars skulle henge opp klesvasken. Vi har en stor innrettning i stuetaket: to lange stenger som henger i vaiere, som det igjen henger kleshengere på. Ideelt for nyvaskede, godt sentrifugerte, fuktige (men ikke klissvåte) klær. Lars sin klesvask var ikke slik. Lars hadde fylt vaskemaskinen til bristepunktet med klær (kanskje derfor døren var litt ekstra vanskelig) noe som hadde resultert i klissblaut klesvask. Klissblaut klesvask som dryppet vann på hele stuegulvet vårt.
- Det regne på stuaaaaa!

Jeg stikker hodet ut av rommet og ser Lars løpende rundt på stua, mens han prøver å plassere kjøkkenboller under klesplaggene.
- Du må vri opp klærne, Lars.

Lars begynner å vri opp ett og ett klesplagg over bollene, og bommer. Hele gulvet er klissbløtt. Lars henter håndklær. Tre håndklær, og legger under klærne.
- Sånn!

På dette tidspunktet er jeg ganske irritert, vårt fine tregulv er nå dekket av klissvåte håndklær. Jeg foreslår at vi skal henge klærne i dusjen. Lars sier at vi ikke har noe å henge de på. Vi har to bad, to bad med to dusjer, og to stålhyller med solide små stenger man kan henge kleshengere på. Lars flytter klærne inn på badet. Håndklærne, og bollene ligger fortsatt på badegulvet. Jeg skriker og kjefter litt mer på Lars, som tilslutt rydder.

Nå er klokken kvart på ti, klærne til Lars er fortsatt klissbløte, og frem til for fem minutter siden stod det en brun porselensbolle i det ene hjørnet av stuen. Lars har gått til sengs, når jeg og Silje spurte ham hva han hadde lært i dag svarte han: «å itt stol på at dokker hjælp mæ».

Makan til unge.

--- Message to all of our non-Norwegian speaking friends below ---

I dag var jeg på den norske ambassaden her i Beijing sammen med et par andre klassekamerater. Her ble vi tatt imot med åpne armer, fikk skrive i kondolanseprotokoll, tenne lys og sett pressekonferanse og minnegudstjeneste direkte på nyhetskanalen. Fint å være i et mini-Norge for en liten stund. Fantastiske mennesker som jobber der og som i tillegg serverer den beste kaffen jeg hittil har smakt i Kina. Jeg er fortsatt litt i zombie-tilstand og klarer ikke å gjøre noe som helst. Leksene ligger på bordet, uåpnet. For meg er det ikke helt mulig å gjøre noe annet enn å følge med på nettet og håpe på nytt. Håper lærerne våre har forståelse for dette på morgendagens gloseprøve..

Flere av oss her har bekjente som har vært involvert i hendelsene, men så vidt jeg vet har ingen mistet noen av sine aller nærmeste. Våre tanker går til ofrene og de pårørte, ord kan ikke bekrive hvor tragisk dette er. Vi er alle kjempeimponerte over norske myndigheter og politi som har oppført seg eksemplarisk og profesjonelt. Særlig når vi ser nyhetene her og i andre land der spekulasjonene er mange og usensurerte, kildevernet ikke-eksisterende og rettsterminologien på trynet. Vi passer på hverandre og oss selv, og tenker på alle hjemme i Norge. I morgen må livet i Beijing sakte men sikkert gå videre.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Today I went to the Norwegian embassy here in Beijing with a couple of classmates. They received us so welcomingly and we got to sign the condolences protocol, light a candle and watch live news. It felt good to be back in miniature Norway for a little while after walking around zombie-like all weekend. I haven't been able to do anything but staring blankly at the screen waiting for news. I have absolutely no words to describe how unbelievable and absurd this is. Several among the 35 of us here have friends and people they know that have been affected by the shootings. We are sending our thoughts to all the victims and their loved ones that are left behind, as well as to the Norwegian people as a whole. We would also like to praise the government officials and the police for handling the situation with excellence. It's been a tough weekend being so far away from everything, and I don't really want to get out of bed, but life in Beijing has to go on. May everybody rest in peace and the open and safe society that we value so much only become stronger.

22.07.11

Hei alle sammen, vi har fått nyhetene helt til Kina - via venner, familie, CCTV, NRK og Aftenposten. Vi har vært heldige - så vidt vi vet - og er ikke personlig berørt, selvom vi kjenner det alle tre, inn i benmargen. Vi tenker på alle dere der hjemme, som merker dette så mye nærere enn oss.

Lars har mye på hjertet siden sist

Hei alle sammen, nå er det lenge siden jeg har blogget, men jentene maser så mye at jeg ikke har noe valg! Det har skjedd mye siden sist, og kanskje jeg utelater noe, men jeg skal prøve å komme på det viktigste jeg har opplevd! Jeg er så dårlig på å skrive, så jeg skriver resten av innlegget i en slags stikkordsform:

Bynt på skolen - flotte lærere - fått språkpartner - mye lekser - ingen engelsk, bare kinesisk - skjønner likevel mye. Kjøpt sykkel - sykler hver dag til skolen - farlig trafikk - lite regler - mye tuting - mange kinesere både på sykkel, til fots og i biler og busser. Spiser et slags brød med egg og pølse til frokost på vei til skolen hver dag - 2,50kuai (2kr) per, spiser 2. Lunsj på skolen er fantastisk - 5kr for en middag i kantina - mye stress å bestille mat (mange kinesere og store menyer) - skole fra 0800-1200. Sommerskole fram til September - bare nordmenn i klassen nå, men når vi begynner på den virkelige skolen blir vi blandet med andre internasjonale studenter - mellom sommerskolen og den virkelige skolen har vi ferie - da skal jeg dra til Guilin (er planen). Skoleområde er veldig fint - mye parker - Peking University blir regnet som det beste universitetet i Kina - mange kinesere.

Vi har også vært og sett mer siden sist - Lama tempelet - nye bygninger som: CCTV-bygget, skyskrapere, OL-området (med det flotte stadiumet) - 798 det hippe kule kunststrøket, der var det mye rar kunst, men også mye flott å se på - og ikke minst:

Den kinesiske mur - denne har jeg gledet meg til å se siden jeg var liten - det var veldig interessant - vi var på seksjonen ved Mutianyu - bratte trapper - grått vær - mye kinesere (men også mange vestlige turister) - laangt å gå - men vi fikk dårlig tid der desverre, jeg vil tilbake en gang vi kan gå lengre.

Vi var på karaoke som Silje allerede har skrevet om, det var kult! - billig alkohol - perfekt stemning - mye synging - men vi var der ikke med noen kinesere, det håper jeg vi kan få gjort noe med neste gang (man leier nemlig sitt eget rom) - det blir def mer karaoke! (KTV)

Kinesiske jenter er veldig pene

Her en noen bilder fra muren, jeg har lagt ut flere bilder på Facebook som dere kan se på.

Neste gang bør jeg kanskje ikke vente så lenge med å skrive så det ikke blir så mye å fortelle så jeg slipper å skrive i stikkordsform!

Nå må jeg tilbake til å pugge tegn, vi lærer sikkert 50 nye tegn (nei, ord) hver dag, så det blir mye pugging.

Hilsen 蓝山

Vondt i øya

Nå er klokka ti på ni. På kvelden. Jeg er dødstrøtt. Sånn trøtt som man er om man er 95 år og har tilbrakt en hel dag på IKEA Slependen, minus kjøttbollene. Så trøtt er jeg. Jeg har vondt inni øynene. Jeg har forsøkt å lære meg sånn 40 nye tegn idag, og da får man vondt i øynene. Noen dager sier det BAM! så er tegnene inni hodet, og noen ganger sier det "I'm sorry characters, it seems you've come to the wrong place, stupid-town is at the next intersection" og så må tegnene gå IKEA-runder inni hodet mitt før de finner seg en hylle å bo i, eller no. Jeg er trøtt.

Jeg har gjort ting siden sist, jeg har vært i 798 (kunst"distrikt" i nord-øst Beijing), som jeg eeeelsker, HALLO, de har et fuglebur på størrelse med leiligheten vår, som man kan drikke kaffen sin i. Og store jerndinosaurer.

De hadde blekkutstilling, jeg ble glad.

Silje synes ikke hest er best som pålegg,

Silje synes hester er best grønne, med vinger.

Imorgen er det tid for Peking Opera, jeg ser for meg pittesmå (ja, jeg er bergenser, fo'realz), kastrerte kinesermenn med sminke som synger skingrende falsett. Jeg gleder meg, jeg håper jeg ikke blir skuffet.

Nå skal jeg lære meg å skrive 交通警察 (trafikkpoliti)， 反光镜 (sidespeil) og 欣赏 (sette pris på/nyte), så skal jeg ta kvelden.

Musketegneserie

Kunstnerisk innslag! (Ape (e=p) + lapskaus!!!)

Et innblikk i musketeer-dagliglivet, og Siljes revne shorts.

Vi er kjendiser

En av de første dagene i Beijing var vi i Wang fu jing, en gate i sentrum der de blant annet selger skorpioner, slangekjøtt og diverse andre ekle larver og insekter. Vi (og når vi sier vi mener vi alltid Lars) hadde planer om å spise skorpion, men det var så sinnsykt skummelt, skorpionene var levende (!). For ikke å snakke om at det var stappa med mennesker (intet sjokk).

I denne gata var det følgelig mange turister, altså kinesiske turister, som kommer fra overalt hele Kina - landsbygd, fjell, sjø, slette - og mange av disse har omtrent aldri sett utlendinger i hele sitt liv. Vi (alle denne gangen) tok en pause på en fortauskant etter å ha presset oss ut av menneskemengdene, og Lars nøt en kyllingburger fra KFC (kylling smaker litt som slange har jeg hørt). På dette tidspunktet hadde vi blitt vant til at folk stirrer og peker uansett hvor vi går, men her merket vi at vi fikk litt flere blikk enn vanlig. To små jenter kom bort og sa at Tonje var veldig pen, en hyggelig fyr fra Hong Kong kom bort med sine to døtre og slo av en prat på engelsk, og en dame i en guidet gruppe forsøkte å dytte sønnen sin bort til oss for å ta bilde. Etter mye om og men fikk hun overtalt ham til å sitte mellom Tonje og meg, og knipset ivrig i vei. Her begynte dominoeffekten. Kinesere er ekstremt nysgjerrige og når de ser at noen tar bilder kommer de sporenstreks bort for å se hva det er. Når de ser at det er UTLENDINGER stiller de seg i kø for å ta bilde de også. Eller, kø og kø, de løper bort for å være først, hiver kameraet til nærmeste slektning/venn og får dem til å ta bilde. Mellom Tonje og meg. Deretter skulle de bytte plass med fotografen. Dette resulterte i at vi i godt over et kvarter satt fotomodeller for på det meste tretti kinesere som stod i ring rundt oss og knipset til den store gullmedaljen.

Det var som om vi var kjendiser. Jeg har aldri sett så mye blits i hele mitt liv. Tidenes selvtillitsboost - I think so! Lars stod på siden og lo, men var litt lei seg over at ingen ville ta bilde med ham. Til slutt var det noen som så ham likevel og fikk bilde med hans "eyes like an arctic wolf". Så måtte vi bare si at vi måtte gå for å slippe unna. Leve Kina!

Xing xiong kinamat

I dag var tredje dag på skolen og jeg er allerede utslitt. Tror det er en kombinasjon av at jeg gikk litt for hardt ut på lesinga, at det er varmt og klamt, kultursjokk, intensitet (prøv å bo og leke og gå på skole med de samme menneskene 24/7 så skjønner dere hva jeg mener) og fet mat. Men nå jeg tatt en times lang power nap, og er klar for et par timer til med lekser før jeg køyer rundt 21.00 (her har vi blitt tvungne A-mennesker. Det er ganske grusomt.) Apropos mat; I dag skal jeg fortelle mer om mitt favorittemne her i Kina; mat og fornøyelse/fordøyelse.

For dere som ikke vet det har jeg vært vegetarianer i snart tre år, og jeg spiser verken kjøtt eller fisk. Før jeg dro hit tenkte jeg at Kina - ikke noe problem, der er sikkert alle vegetarianere. Det var feil. I Kina er det bare buddhistmunker som ikke spiser kjøtt, og det er merkelig nok ikke så mange av dem i Beijing sentrum. Frem til nå har det ikke vært noe problem, og jeg har møtt stor forståelse hos gatematselgere og lokale resturanter. Jeg sier bare 我要素的 (Wo yao su de - jeg vil ha vegetarisk) og sørger for å gjenta dette minst to ganger, i tillegg til å forsikre meg når maten kommer med frasen 这个有没有肉? (Zhege you meiyou rou? - er det kjøtt i dette?). MEN, så begynte vi på skolen, og de menneskene som jobber i lukene i kantinene der hadde jeg bedt for om jeg var religiøs. De kan ikke ha det bra med seg selv. Jeg har vært i fire kantiner og kun én av dem hadde én vegetarrett. Når jeg kommer bort i luka med frasene mine stirrer de dumt på meg, vifter meg bort med hånda og ekspederer noen andre før jeg får lukket munnen. Resultatet er at jeg nå tre dager på rad har spist den sammen nuddelretten med grønnsaker og et stekt egg til lunsj. Første dagen var denne retten sykt sterk, i dag var den ikke det lenger. Egentlig er den ganske god. Hva man venner seg til. Jeg har alliert meg med Jana som også er veggis, men siden de andre går og spiser fancy kjøttmat på brett i de andre rommene, må vi få maten vår to-go. Det koster 20 øre ekstra, men det er verdt det. Da får vi nudlene i en robust søppelpose, og så kan vi gå og spise med de andre.

En real posjon nudler i pose som koster 5 kroner og 20 øre. Vi skal prøve å finne noe annen mat neste uke, det kan muligens bli litt lite variert å spise dette i seks måneder.

Det rare med Kina er at det er billigere å spise mat ute på resturant enn å lage den selv. På supermarkedet er det dyrere å kjøpe en brokkoli enn å kjøpe nudlene på bildet over. Dermed blir det fort til at man kjøper mat på skolen i stedet for å kokkelere på skitne kjøkken. Siden 99% av kinesisk mat består av fett, raske karbohydrater, hvitløk og chili, blir det vanskelig. Dette er ingen diett for språkstudenter, for vi bruker MYE energi på hjernekapasitet. Og da blir vi sultne hele tiden. Tonje og jeg har kjøpt liksom-organisk havregryn og valnøtter, Lars har kjøpt liksom-fullkornsfrokostblanding. I tillegg gomler vi sjokolade fra IKEA. Noen ganger kjøper jeg frukt hos den hyggelige damen i nabolaget, men frukt er også veldig dyrt. Jeg tror de tar dobbel pris fra utlendinger, for når jeg forteller om dyr frukt til lærer Gao sier han at frukt er veldig billig. Hm. I hvert fall har jeg lært meg navnet på mange frukter; 苹果 pingguo, 芒果 mangguo, 香蕉 xiangjiao, 桃子 taozi, 火龙果 huolongguo. Her er et bilde av sistnevnte - dragefrukt.

Dragefrukt er som en stor, mild kiwi med vakkert rosa skall, og er kjempegod. Dessverre kommer den ikke med advarsel om at overdrevent inntak kan virke lakserende. Jeg spise en og en halv her i forrige uke, for Lars likte ikke sin, og jeg skal spare dere for detaljene her og nå, men det var ikke spesielt morsomt å gå på do etterpå. Kinatips #1: ta med idoform. MASSE idoform. Man kan aldri få nok. Ikke én i klassen har sluppet unna kinamagen, men heldigvis går det over. Kinatips #2: spis epler. Da jeg byttet ut dragefrukten med eple fikk jeg bekreftet at det urnorske(?) ordtaket faktisk er sant. Et eple om dagen er godt for magen!

Det eneste jeg har grått over å ikke få tak i her er ost. Jeg ELSKER ost i alle former og varianter, men kinesere spiser IKKE ost. En kineser sa til meg en gang at de rett og slett ikke vet hvordan de skal spise det. Da jeg så Arla gulost på IKEA ble jeg så glad at jeg hoppet i taket. Alle vet at Arla gulost smaker plast og vann, likevel er både den og first price-knekkebrødene snart borte. I dag kjøpte jeg en wannabe "La vache qui rit" mykost i trekanter fra et lite supermarked. Det er en mager trøst. Alt jeg vil ha er Brie, Morbier, Manchego, Chèvre, Camembert, Jarlsberg, Norvegia, Philadelphia, Tine brunost. Jeg lurer veldig på hvordan dette kommer til å gå. Jeg er sulten.

Oppsummering ala Tonje

Unnskyld, unnskyld, unnskyld, nå har det vært dårlig med blogging her! Vi har ikke glemt deg, slettes ikke, vi tenker på deg hver dag og har ansiktet ditt på kjøleskapet vårt. Ikke uro deg, slapp av - eller legg hjertet ditt, som vi sier på kinesisk.

Her er et bilde av en 50-kroners manikyr, for å muntre deg opp.

Det har skjedd MASSE siden siste blogginnlegg. Kina er crazyness! Jeg tror jeg må lage en liste for å komme til høydepunktene på best mulig måte.

1. Tonje er dum i hodet

2. Beijing University

3. Sykler

4. Småstuff

OK, da begynner jeg på begynnelsen, og slutter når jeg kommer til slutten.

1. For fire dager siden, eller kanskje tre, vi sier tre - så stod jeg på kjøkkenet og drakk mine alger. Jeg drikker et heksebrygg av alger og tørka, moste grøn

nsaker om morgenen, for å få i meg alt av vitaminer og mineraler for dagen. Jeg blander det vanligvis ut i kranvann, men jeg har selvfølgelig gått over til flaskevann her i Kina. Når jeg har drukket heksebrygget mitt er det alltid litt gøgge igjen i glasset. Da fyller jeg litt mere vann i glasset, for å så helle i meg siste rest. Et sted her streika hodet mitt. Jeg hadde drukket heksebrygget - med flaskevann, for så å skylle glasset i kranvann, fylle det halvfullt, for så å helle det i meg. Jenta som ikke kan shotte, klarte jammen å få i seg en drabelig dose skittent kinavann. "Null problem!" tenker Tonje, overbevist om superimmunforsvar. Problem. Big problem. Feber i tre dager, neseblod i timen, generelt dårlig stand inkludert feberfantasier og plutselige latterutbrudd. Nå er jeg fiskefin igjen, men barn, ikke gjør som undertegnede. Flaskevann ftw.

2. Beijing University! Beida! 北大！ Kinas fremste universitet, med hager og innsjøer som har fungert som keiserlig hage! Tipptopp sted, virkelig. Vi har overlevd to dager allerede, opp klokka seks, klare for første time klokken åtte om morgenen. Vi er delt i to klasser, Silje, Lars og jeg er i samme klasse. Vi har fått tre gosse lærere (gosse, fissla, ussla og fussla er ord hyppig brukt i vår leilighet), lærer Gao (郜老师)， Lærer Li (李老师) og Lærer Bi (毕老师). Gao underviser i muntlig kinesisk, en ekte Beijinger, som skriker og skråler og harker, men som samtidig - på mirakuløst vis - snakker tydlig. Lærer Li underviser i skriftlig, og er en nydlig liten dame, som snakker fort med sørlig aksent, men velger ord som vi forstår, så vi klarer å henge med. Lærer Bi er en animert liten mann med briller, som spør alle om de har kjæreste eller ikke, og om de liker å drikke øl, og underviser i Yuedu - lesefaget, som vi alle er mest nervøse for. Verdens beste lærere! Fantastisk hyggelige, morsomme, og ikke minst flinke. Vi har også blitt glad i Beidas mange kantiner (egne kantiner for nudler, egne kantiner for dumplings osv.), hvor man får en middag for rundt 5 kroner. Vi har fått en liten haug lekser allerede, som Silje og Lars jobber iherdig med, spredt utover spisebordet.

fornøyd Beidastudent med ny pin!

3. Sykler! Alle vet at det er 9 millioner sykler i Beijing, men nå kan jeg informere om at det er 9 millioner og tre. Silje, Lars og Tonje har anskaffet kjøretøy. Jeg er i utgangspunktet livredd for alt på hjul, men vi kunne ikke fortsette å ta bussen til skolen. Vi bor 30 min unna Beida til fots, men 30 min i denne varmen er døden, og bussen, med ca. en million mennesker passasjerer, er enda verre. Sykler er løsningen!

Siri i farta!

Det er bare to livsfarlige kryss fra oss til Beida, og det er risken vi tar for å få 10 min reisevei - i deilig vind. Vi kjøpte kjempefine, nye, svarte sykler med lås, bjelle og kurv for 180 kuai, ca. 150 norske kroner.

Et av de livsfarlige kryssene.

Vi brukte tre timer på å krangle om, prute på og prøvekjøre sykler, en god del av tiden gikk også med til å titte på de sykkelansatte montere syklene våre. Så syklet vi hjem - helt uhellsfritt. Silje tok bilde av oss mens hun syklet, da fikk jeg nesten et panikkanfall, men det gikk bra.

4. Småstuff! Min favorittkategori! Vi har vært på IKEA! Jeg spiste kjøttboller, og Silje kjøpte knekkebrød og ost. Vi handlet litt diverse ussla fissla greier til leiligheten også, lys, en jukse-blomst, glass, boller, bestikk, te-kopper, dyner og puter. Veldig vellykket tur! Lars fikk kjøre vognen. Det likte han, men han likte ikke hvis vi tok tak i vognen for å styre den forfra (men ble fort glad igjen om vi klødde ham litt å magen. Det fins en løsning for alt!). Alt i alt koser vi oss masse i Beijing, og vår koselig lille kollektiv fungerer bra. Lars vasker opp, Silje henger opp klær, jeg deler ut kos og klør folk på magen. Veldig bra ordning.

Forresten, det er lov å kommentere, assa.

I går var vi alle sammen på karaoke

og denne videoen oppsummerer bare alt. HVILKEN STEMNING!

http://www.facebook.com/video/video.php?v=10150693632850094&comments

Fikk ikke til å laste opp videoen her, så dere får se den på Facebook. Lars var i ekstase over karaoke, jeg tror dette er høydepunktet i livet hans så langt. Kveldens karaokemaster!

Her spiser vi Pekingand på fin resturant (jeg spiste selvfølgelig ikke anda, da)

 Kokken kom og skar opp anda ved siden av bordet vårt (jeg så en annen vei)

Deilig, helstekt and som man pakker inn i en lompe. Med saus, litt som taco egentlig. Noen prøvde seg til og med på andehjernen (grønnsakene var veldig gode)

HELLO STRAWBERRY! HELLO KIWI!

Idag er det torsdag, har jeg blitt fortalt. Igår var vi i Wangfujing snack street, fordi vi skulle spise skorpioner. Vi spiste ikke skorpioner. Skorpionene var levende. På spyd. Fo'realz!! Det vekket ikke min appetitt. Jeg spiste mais, og bønnespirer, og verdens minste liksom-kebab, mens jeg holdt meg for nesen. Rått billekjøtt og levende skorpioner lukter ekkelt nemlig. De solgte fin frukt i Wangfujing også, som de hadde tredd på pinner, og som de likte å vifte rundt med mens de skrek HEEEEELLLOOOOOO STRAWBERRY! HELLLLOOOOO KIWI! eller enda bedre: HELLOOOOO STRAWBERR'! Jeg måtte jo rette på stakkars ussla da, "It's STRAW-BER-RY!" man har da ikke vært engelsklærer for ittno'.

Yeah. Vi var å tittet på ruiner her forleden også. Franskmennene og Britene liker jo å smashe ting, og det gjorde de i Beijing for en stund tilbake. Etter Keiser Qianlong (Qing dy

nastiet) hadde bygget opp palasser og hoi og hei, så kom de for å smashe. Så da tok vi en tur for å titte på gamle sommerpalasset. Jeg fikk tatt sånn ca. tre bilder før kameraet streiket, men det var masse stein der - i biter, en steinlabyrint, en steinpavilijong, MASSE lotus, og masse bronsefigurer som egentlig var tre.

Idag har vi vært i Llama-tempel, kjempeskuff, ikke en eneste llama å se. Vi som hadde øvd på llamasangen og alt. Lars og Silje som har fungerende kameraer får legge opp bilder. Av ikke-llamaene.

Ellers kan jeg medele om at vi har fått internett i leiligheten! Det er stas!

Musketeer 家i Wudaokou, Beijing

Endelig har vi fått oss leilighet! Den ligger i 22 etasje, toppetasjen, og er veldig fin om jeg får si det selv. I går spratt vi vår første pils i sofaen, en 600 ml Tsingdao til hele 3 kroner. Vaskemaskinen fungerer, begge toalettene likeså og vi har fått vannlevering, strømkort, gasskort og internett. Alt har vi fiksa på kinesisk! Bra, hva?


Vil dere se hvor fint det er her? Vi setter forresten pris på at dere som er inne på bloggen vår kommenterer. Ellers vet vi jo ikke om dere faktisk leser. 

Panoramautsikten vår

Silje sitt rom

Tonje sitt rom

Lars sitt rom (han har såklart ikke rydda..)

Fin stor stue

Så høy er bygningen og vi bor helt øverst. Det er så høyt at det nesten svaier litt.

Vi er i Kina selv om dette så i overkant amerikansk ut. Denne kassen med øl kostet 36 kr. Lars er veldig flink til å bære øl.

Hvis dere vil sende oss noe i posten kan dere sende det til:
Beijing City Hai Dian district,
Cheng Fu Road 20 Hao Yuan
Di Zhi Da Xue, Building 47
Room 2203
100083 Beijing, China

Et hot tips er å printe ut denne adressen på kinesisk og lime den på. Så vet vi at det kommer riktig. Disse kineserne vet dere...

中国北京市海淀区
成府路20号院
地质大学47号楼
2203 室
100083 Beijing, CHINA


Hvis dere skriver inn dette: 中国北京市海淀区 成府路20号院 地质大学47号楼 i google maps kan dere se hvor i Beijing det er. Vi fikk ikke til noe street view, jeg tror kanskje ikke de har fått lov til å gjøre dette i Kina enda..


Ja, hva synes dere?

Tonje tar bilder av Hipster-Silje og Hipster-Lars på Koreansk Café

Statusoppdatering

Tonje og Silje er for raske på å blogge om alt som skjer, så jeg rekker ikke komme med mine egne innspill (og jeg vet det av mange av dere unike lesere som verdsetter disse!), men det skal dere få nå!

Alt har gått bra så langt! I dag fikk vi (etter mye styr) en sweet leilighet i toppetasjen (22.) på en høyblokk i byens kuleste strøk (wudaokou)! Vi tar over leiligheten i morgen, også er det bare å shoppe inn kule kinesiske effekter, også kan vi flytte inn, og ikke være turister lengre!

Maten er supergod! Ok, litt varierende, noe er ikke like godt, men det meste er godt. Jeg er jo ikke så kjent med det kinesiske kjøkken fra før, men er absolutt positiv! (Pinnene har også gått som en lek)

Det er alltid varmt, morgen, dag, og kveld. Frem til i dag (altså de to første dagene (jeez, det kjennes ut som jeg har vært her en uke allerede, men dette er altså bare den tredje dagen!)) har himmelen bare vært grå (altså ikke overskyet, men forurensing er jeg overbevist om), men i dag fikk vi se blå himmel og solen! Det var godt. Men det er fortsatt veldig veldig varmt, og ofte klamt. Jeg svettet mye i Norge, men her tar det helt av, bare så dere vet det!

Det kanskje aller beste er at alt er så billig! Jeg er vant til å gange lave priser med 10ish for f.eks Euro eller Dollar eller something, men her koster faktisk ølen bare typisk 5 kuai ute! Billig mat, billig øl, billige donuts, jeg kommer til å bli tjukk innen desember. Heldigvis bor vi i 22. etasje, altså hundrevis av muligheter for å trimme litt på vei hjem fra skolen.

Vi bynner ikke på skolen før typisk 10. elns, så vi har litt tid til å kose oss før alvoret starter enda, det håper jeg vi får anledning til! Det er i tillegg også mange severdigheter jeg ikke har sett! (jeg har egentlig bare vært på tiananmen enda)

(jeg har hørt rykter om at man ikke kan legge igjen kommentarer som anonym, dette skal jeg prøve å gjøre noe med nå, for er det noe jeg/vi vil ha er det feedback!)

Hilsen 蓝山！(Lasha)

(sorry ikke nå bilde enda, det blir kanskje senere)

Ha-llou, how are you?

Ha-llo all non Norwegian speakers! I promised you some English posts on our blog and here is the first one.

Despite the hundred something angry mosquito bites on my legs, (but none above the waist, which is strange) I am pretty happy today. We're back at the hostel after another long day searching for an apartment. As we by now have learned, patience is virtue in China, but it pays off in the end. We just got a top floor apartment in a nice area. Panorama view. Cheap. And I bought an iPhone. Everything almost ready and figured out, we are going to spend this week exploring the city and having fun. Summer school starts the 11th of July and we are talking 6 hours of class and 8 hours of homework every day, monday to saturday. Bye bye beer.

This is what Beijing is like:
- hot
- humid
- cheap
- packed with chinese people
- packed with cars
- full of mosquito bedbugs

Chinese people are very cute, but also very rude. They openly stare at foreigners, and by staring I mean eyes fixed on us while passing us on the street. Some people even turn around and continue glaring 10 meters away. It's like we're famous. Sometimes they say "Ha-llou" and “Nice to meet you” and give us the biggest teethless smile. Then they make a harsh crazy sound from the throat and up comes a big load of spit. Right on the ground. Or on the subway track. Or out the taxi window. Today, when we were sitting at a street food stand enjoying a bowl of really spicy noodles, a guy came up to our table, rolled up his shirt to right above his nipples. And then he just stood there giggling for like 2 minutes. He had rotten front teeth. Hurray.

Children are the cutest. They wear pants with a hole in the back and then they just sit down and pee everywhere, parking lots being the most popular space. Chinese people always squat. If you don't know what squatting is then google it. I'll put pictures later. It's super tiring and we don't understand how thay can sit like that for hours. Public toilets are squatting holes. It's a funny affair.

All in all, Beijing is great and we are learning so much already. Being around Chinese people and listening to this lovely language all the time is inspiring. I want to learn this! They actually understand us when we try to speak, and we understand about 40 % when they speak in less than machine gun speed. We love China!

Bilder av Tonje som drikker øl

I stedet for å bry dere med plagsomme historier om boligjakt som går på trynet og historier om titalls av myggestikk (eller bedbugsstikk?) så tenkte jeg heller å vise to bilder av meg som drikker øl. Mye mer hyggelig.

I bildene sitter jeg mellom Paul og Rob, Paul går i klassen, Rob møtte jeg sist jeg var i Beijing. Kos. Vi, Margrethe og Edward var ute og spiste digg kinamat fra plastikkbord, og drakk masse øl til. Det var fint. Livet er fint. Ingen problemer med å finne leilighet, neida.

Jeg skriver igjen når jeg har bilder, og noe mer koselig å skrive om, jeg skal også skrive mail og lage bambuserfilmer for de av dere som venter på det! snart, snart!

Lady Gaga

Det er flott i Beijing! Det er varmt, men det regner litt med jevne mellomrom, så vi har det klamt og digg. Håret mitt lar seg ikke gre igjennom. Jeg har ca. 15 myggstikk/bedbugsbitt, og et kutt på låret (skrapte meg opp på en spiker som stod rett ut fra et gjerde – uansvarlig!), men jeg har det bra! Ja! Jeg har spist masse digg gatemat, sånn potetting med eddik som jeg husker fra kantinen i Yueqing, og svinekjøtt med fiskesmak, forskjellig bing-greier (brød-omelett-greie) og mmmm masse deilig Beijingøl. Iforigår var vi, som Silje sa, å så på Mao, det var flott. Vi så litt i Xidandistriktet også, og kjøpte fancy, dyr, ekkel kaffe på Costa. Brukte mer penger på den koppen med vestlig kaffe enn jeg har brukt på all annen mat og drikke tilsammen. Uannsett, der står jeg, på Costa, og bestiller kaffe, og de søte kineserjentene på disken er supersøte og snakker engelsk til meg. De tror ikke jeg skjønner kinesisk nemlig, bare fordi jeg ikke klarte å si fancynavn på fancykaffe på kinesisk, men HAH, det kan jeg! Så når hun ene snur seg til venninen sin og sier ... “他很像Lady Gaga» - «hun ligner på Lady Gaga» daaaaaaa.........! Egentlig var det Silje som hørte det, ikke jeg, jeg var på vei ut døren med fancykaffen min, men hallo! Det er IKKE et kompliment. Om man ikke har noe fint å si skal man ikke si noe i det hele tatt. Så om du ikke har lyst til å si til venninnen din, bak ryggen min, at jeg ligner på Scarlett Johanson, så trenger du ikke si no' i det hele tatt. Okei?

Jeg bruker Siljes kamera for øyeblikket, fordi mitt kamera tøyser og vil ikke ta bilder i noe annet enn strålende sol eller flott innelys, og det har jeg ikke støtt på her, in the great Jing. Skal stjele bilder fra brura senere.

Jing you later, skaters.

Første dag i Beijing

Vi har det TRIVELIG. Bortsett fra at minibanken slukte kortet mitt i dag tidlig har alt gått relativt på skinner dag én i BJ. Jeg og Lars har overkommet det første kultursjokket og funnet ut at TÅLMODIGHET er en dyd i Kina. Dette halvåret blir en 6 måneder lang tålmodighetsprøve. Kineserne eier ikke køkultur, og det er mennesker over alt. De stirrer åpenlyst på oss som om vi er kjendiser og hvisker 老外 (utlending) når de tror vi ikke hører. Men alle er superhyggelige, vi snakker kinesisk og spiser digg gatemat til usle kroner. Vi bor på et hostell litt utenfor sentrum, men vi tok en utflukt til byen for å se på Mao. Livet er bra, vi liker Beijing!

Her er et ekte turistbilde tatt en trivelig kinesisk dame