Fritidsaktiviteter

Hallo, verden!

Livet går og går her i Beijing, i dag er det kun fem uker igjen til Lars og jeg vender nesa vestover, og fem uker og to dager til Tonje reiser. Trist for oss, bra for dere der hjemme. Er det ikke typisk at tiden går så sinnsykt fort når man har det gøy? (og så sykt sakte når man sitter i yuedu-timen og later som om man forstår lyrisk prosalitteratur på kinesisk fra 1920-tallet?)

Jeg merker at tiden renner ut av Kina-timeglasset, for nå er det prøvesesong igjen, og dette er de siste prøvene vi skal ha her. Jo mer lekser jeg har å gjøre, jo mer føler jeg for å gjøre alt mulig annet, som for eksempel å vaske i kjøleskapet. Da er det bra at man har noe som kan komme en til unnsetning, nemlig friditdsaktiviteter! Jeg gjør faktisk andre ting enn å sitte på stumpen og øve gloser (i motsetning til de andre musketeerene på høyt supernerdenivå). Fritidsaktiviteter er bra fordi:

1) Du får møte kinesere, høre kinesisk i en ikke-akademisk setting og bruke de dumme tingene du lærer i timen til noe nyttig.
2) Kineserme du møter kan hjelpe deg å fikse kinesisk facebook, rette leksene dine og du kan kalle dem "de kinesiske vennene mine" når du er tilbake i Norge.
3) Du har et liv utenom bøkene og en unnskyldning til å ikke gjøre lekser. Og så er det gøy, da.


Fritidsaktivitet nummer 1: Peking University Student-TV

Chuchu er dagens prod.ass

Melody tester sofagruppen i studioet

For de som ikke vet det er jeg med i Oslo Student-TV hjemme i Norge, og det er mitt hjertebarn, mitt favorittsted etc. etc. etc. Da jeg så at det er Student-TV på Beida hoppet jeg i været og signet opp fortere enn svint.

Jeg gikk gjennom et pinlig intervju og vips så var jeg med i programmet "English Time". Det er passelig kleint og ganske kult på samme tid. Vi snakker på kinesisk med engelske ord som "lunch", "festival" og "HAPPY" (vi må skrike "we are so happy!" etter hvert endt program), og greiene vi lager har ganske middels kvalitet. Det løper lærere rundt som hjelper oss med alt, hele tiden. Jeg er en av to hvite i hele TV-stasjonen (den andre er en sykt høy Australier som er altfor laidback og aldri kommer på møter, hvilken klisjé) og jeg er etter sigende den eldste (sjefen min, i rødt, er født i 1992). Her poserer vi for kameraet (jeg tror vi sier "we are so happy!")

PKU-TV English Time 2011

Alle sendingene våre blir sendt på lokal-TV på studentboligene på universitetet, så jeg er litt skuffet over at jeg ennå ikke er kjendis. Men det kommer vel. Jeg har også alle episodene på nettet, dere kan få se om dere spør pent. Jeg lærer mye TV-vokabular, møtevokabular og datavokabular. Og jeg har klippet film på et kinesisk redigeringsprogram, helt selv! Det var litt vanskelig. Men TV er gøy. I desember skal jeg være programansvarlig og da har jeg bestemt at skal vi ut på bar og observere den norske drikkekulturen. Tommel opp for friditdsaktivitet nummer 1!

Opplesningsskjermen! En veldig artig greie
som tar TV-produksjon til nye høyder.
Bare synd at ingen vet hvordan kameraet
inni fungerer, så vi må filme folk lese teksten
rett foran dem fra en sidevinkel. Fail.

Noen hadde glemt å putte i tapen, men det fant vi fort ut
da vi begynte å filme. Ikke noe problem!

Fritidsaktivitet nummer 2: Hip-hop/jazzdansekompani

Ja, dere leste riktig, jeg driver med fysisk aktivitet! Og det to ganger i uka!

Hver onsdag kveld og søndag ettermiddag danser jeg altså hip-hop med en stor gjeng kinesere, mange japanere og et par koreanere. Her er jeg definitivt den eneste hvite. Og med min hvite hud og mitt rødbrune hår skiller jeg meg relativt ut foran de gigantiske speilene. Når jeg gjør en feil ser alle det; og det hjelper heller ikke at jeg er sånn ca. åtte størrelser større enn samtlige jenter i rommet (det sier mest om hvor formløse og små de andre er). Men jeg bryr meg ikke og danser videre.

Yes this Asia!

Shaker med mine japasnke og koreanske venner,
Ayumi, Ami og Yonsol

Dessverre er det sånn i Kina at alt er en konkurranse, også casual dansetrening på Beida. Her er det opptredener og uttakelser og DU og DU er ikke flink nok. Hva skjedde med å danse for hyggens og treningens skyld? Utseenet er fryktelig viktig, har du på deg joggedress (som jenta foran i grått på dansebildene) får du høre det av treneren. For mye klær! Ta på mindre neste gang. En dag fikk jeg høre; Silje, du må danse mer sexy. Jaha, tenkte jeg inni meg. Skjønner ikke kinesisk, sa jeg til treneren. Øyenskygge skal man ha, selv om den renner når man svetter. Dette er Kina, så da sier jeg bare ok, jeg reiser om fem uker, si hva dere vil. Og så hopper jeg mer opp og ned, to ganger i uka i en måned til. Hip-hop never stop! Tommel opp for dansetrening!

Sils

Tre bilder og litt tekst.

Som siste innlegg skrevet av Silje sa, vi har vært i Shanghai! Det var flott. Nå har vi vært tilbake i Beijing en stund, og det er også flott! Sånn bortsett fra at det er plutselig er blitt psychokaldt, man må bruke hansker når man sykler, og at myndighetene ennå ikke har skrudd på varmeovnene på Beida, og at jeg savner disse to:

Det må understrekes hvor utrolig fantastisk, superflott, megagøy det var å få besøk av tidligere Torshovsamboere Karianne og Sara, som hang med oss i Beijing i over en uke, og ble med til Shanghai. De hadde aldri vært i Kina før, men ble praktisk talt kinesere på reisen. Sara utviklet sin egen versjon av kinesisk, bestående av "hhmmm" (med øyenbrynene nede, som jeg tror betyr, nei, feil og "for dyrt"), "aaaah" (riktig, ja, jeg forstår, bra, enig) og HAODE ( 好的 som betyr omtrent det samme som aaaah, men litt mer bestemt, JA! BRA! DA GJØR VI SÅNN!). Det viste seg å være ekstremt effektivt, og sarakinesisk, kombinert med peking (i Peking!) så til at de ikke trengte min hjelp til å komme seg rundt. Bra damer!

Nå er livet plutselig blitt tomt og ensomt, men vi fordriver tiden med glosepugging, prøver og stilskriving. Prøvene vi hadde rett etter ferien var forferdelige, men tross bange anelser kom resultatene tilbake ok. Siden jeg har samme klasser som Lars så sammenligner vi selvfølgelig resultater, og jeg kan stolt meddele at jeg slo Lars med ett prosentpoeng i muntlig kinesisk! (det at Lars slo meg med ett poeng i skriftlig trenger vi ikke snakke om). Diplom til Tonje(les: rødvin)!

Torsdag bærer det av til Shandong ("fjelløst") med alle nordmennene. Vi skal besøke stedene der Confucius ble født, døde, spiste, snøt seg, tisset, vandret forbi, etc., samt vandre opp og ned et fjell. Jeg har hørt at det finnes taubane som går til toppen der, så jeg tar ikke med fjellstøvlene, for å si det sånn. Ikke det at jeg har fjellstøvler. Livet er for kort til å gå med flate sko, som Silje sier, og som jeg kommer til å si til mine barn. Uavhengig av kjønn.

Apropos, så var all Musketerene på homsebar i helgen, og boy, som de kan feste! Destination heter stedet, en enorm klubb/bar, med sånn to millioner menn og fem damer, og altfor sterke drinker. Da jeg sa til fruktdamen min at jeg skulle på homseklubb så hun veldig skeptisk ut og sa jeg burde nok være tilbake til klokken tolv, men vi tok sjangsen og holdt det gående et par timer til. Anbefales!

Nå skal kaffen drikkes og glosene læres! Vi snakkes etter Shandong, sukkerklumper.

Chinese mid-autumn festival

We're becoming the cool kids who have so many international friends we have to blog in English. No joke. Last Monday was the Chinese 中秋节 mid-autumn festival which used to be a family holiday to celebrate the end of harvesting and beginning of darkness. Nowadays it basically just gives us a day off from school. (Which is great!)

According to the old Chinese lunar calender, mid-autumn festival is the day the moon is said to be the brightest and roundest. The moon symbolizes family unity and you're supposed to go back to your family for dinner. There are to be red lanterns everywhere, even flying ones in the sky, and people put paper boats with candles on the lake and make a wish. Basically, you have a nice meal and then you go out to look at the moon, eat mooncake (a sweet pastry) and spend time with your family and friends. We had been talking about this mid-autumn festival in class for a whole week and we were all pretty excited to go out and see the what ancient Chinese culture had to offer us. Lars was imagining it to be like Norway on the 17th of May, we weren't quite sure about that, but we didn't want to hurt his feelings so we didn't say anything.

My teacher told us Houhai lake would be a good place to celebrate the mid-autumn festival, so a bunch of us jumped in a taxi and met up by the waterside. Houhai is a really nice area with bars and restaurants all around the lake. There were a little more people than usual, but other than that it looked exactly like it does any other day of the year. No extra lanterns, no candles, no ornaments and decorations, no overjoyed Chinese families looking at the moon and most importantly; no mooncakes. We couldn't even see the moon because the sky was gray from pollution. Needless to say, we were all extremely disappointed. It seems like Chinese people don't bother to celebrate. Maybe they are to busy working. Maybe we should have gone to the countryside. There are a lot of maybes.

I dont know. I just know that we went to a rooftop bar and drank over-prized tsingtao and ate sweet popcorn (and I hate sweet popcorn). But the more beer came to the table, the better our mood. We saw a red light in the sky, though we're not sure wether it was an airplane or a flying lantern, and newly made friends from our new classes kept on arriving. At the end of the night we'd had a great time. And that's when I figured out that it doesn't really matter what our surroundings look like, the point of the mid-autumn festival is spending time with the people you enjoy, in our case: our great little Beijing family of awesome classmates. Which means we were doing exactly the right thing.

And that was today's moral lecture. Here are the photos.