Hårfin uke

Glad november! Årets fineste måned! Dette blogginnlegget er for å opplyse om en viktig forandring i undertegnedes og undertegnedes roomievenninnes liv. En dag i forrige uke tok spontaniteten overhånd, og vi tok henholdsvis saksa og extensionsene fatt og fikk nytt hår! Silje, med sin røde Bieberklipp fikk lange mørkebrune lokker på Koreamarkedet, som hun deretter klippet av i passende sekretærlengde. WOW. Sykt hott. Tonje gikk amok på frisørsalongen ved matvarebutikken, og klippet sitt lange hulderhår i en asymetrisk page/bob-lignende sak. Også sykt hott. (Lars ser fortsatt ut som seg selv, tror vi, vi har ikke sett ham på en stund, ryktene går om han har funnet seg en halfblood med lange ben.)

Det var meningen at vi skulle legge opp klare fargebilder av forandringen, men det er lørdag morgen, og vi ser ut som vi bor i en brønn. Dere får takke dere til photoboothbilder, i svarthvitt, enn så lenge.

Før:

(Digresjon):

Etter:

Tre bilder og litt tekst.

Som siste innlegg skrevet av Silje sa, vi har vært i Shanghai! Det var flott. Nå har vi vært tilbake i Beijing en stund, og det er også flott! Sånn bortsett fra at det er plutselig er blitt psychokaldt, man må bruke hansker når man sykler, og at myndighetene ennå ikke har skrudd på varmeovnene på Beida, og at jeg savner disse to:

Det må understrekes hvor utrolig fantastisk, superflott, megagøy det var å få besøk av tidligere Torshovsamboere Karianne og Sara, som hang med oss i Beijing i over en uke, og ble med til Shanghai. De hadde aldri vært i Kina før, men ble praktisk talt kinesere på reisen. Sara utviklet sin egen versjon av kinesisk, bestående av "hhmmm" (med øyenbrynene nede, som jeg tror betyr, nei, feil og "for dyrt"), "aaaah" (riktig, ja, jeg forstår, bra, enig) og HAODE ( 好的 som betyr omtrent det samme som aaaah, men litt mer bestemt, JA! BRA! DA GJØR VI SÅNN!). Det viste seg å være ekstremt effektivt, og sarakinesisk, kombinert med peking (i Peking!) så til at de ikke trengte min hjelp til å komme seg rundt. Bra damer!

Nå er livet plutselig blitt tomt og ensomt, men vi fordriver tiden med glosepugging, prøver og stilskriving. Prøvene vi hadde rett etter ferien var forferdelige, men tross bange anelser kom resultatene tilbake ok. Siden jeg har samme klasser som Lars så sammenligner vi selvfølgelig resultater, og jeg kan stolt meddele at jeg slo Lars med ett prosentpoeng i muntlig kinesisk! (det at Lars slo meg med ett poeng i skriftlig trenger vi ikke snakke om). Diplom til Tonje(les: rødvin)!

Torsdag bærer det av til Shandong ("fjelløst") med alle nordmennene. Vi skal besøke stedene der Confucius ble født, døde, spiste, snøt seg, tisset, vandret forbi, etc., samt vandre opp og ned et fjell. Jeg har hørt at det finnes taubane som går til toppen der, så jeg tar ikke med fjellstøvlene, for å si det sånn. Ikke det at jeg har fjellstøvler. Livet er for kort til å gå med flate sko, som Silje sier, og som jeg kommer til å si til mine barn. Uavhengig av kjønn.

Apropos, så var all Musketerene på homsebar i helgen, og boy, som de kan feste! Destination heter stedet, en enorm klubb/bar, med sånn to millioner menn og fem damer, og altfor sterke drinker. Da jeg sa til fruktdamen min at jeg skulle på homseklubb så hun veldig skeptisk ut og sa jeg burde nok være tilbake til klokken tolv, men vi tok sjangsen og holdt det gående et par timer til. Anbefales!

Nå skal kaffen drikkes og glosene læres! Vi snakkes etter Shandong, sukkerklumper.

Skolepropaganda

En uke inn i det nye semesteret og samtlige i Musketeer 家 (dette tegnet betyr hus, familie for dere som ikke har fått det med dere ennå) er relativt fornøyde med de nye klassene sine. Etter en del bytting og slitsomheter forrige uke er vi på plass i sånn cirka riktige nivåer og har levert inn våre første skriveoppgaver, holdt våre første prerentasjoner og gjort unna de første diktatene. Bra! Som nevnt tidligere er vi veldig glade og overraskede over hvor flinke lærerne på Beida er. Her er de smørblide og moderne; lager powepoint og skal ha leksene på mail.

Fin powerpoint om vegetarisk mat, sånt kan man like.

Men noen tradisjonelle metoder har lærerne beholdt. Å få hele klassen til å samtidig repetere setninger om og om igjen er noe de liker veldig godt. Hva lærer vi på skolen i Kina? Vel, i dag lærte jeg å si "Jenter liker å snakke om klær og det å slanke seg, gutter liker å snakke om politikk og biler". UNNSKYLD? Ingeborg, som er den eneste andre norske i kinesisklassen min, og jeg trodde ikke våre egne ører. Vi nektet å resitere det. Dette ble litt for drøyt for oss småradikale og liberale nordmenn.

Kinesere elsker å dele klassen inn etter kjønn, og lar kun jentene lese setninger som "Hei, er du flink til å fikse elektriske apparater?", mens guttene får lese "Jeg er ikke ekspert, men jeg kan en del om elektronikk". Det er alltid to alternativer i setningen slik at man kan lese det på grunnlag av hvilket kjønn man har. Spesielt når det handler om "girlfriend/boyfriend" er det veldig viktig. Ei jente i klassen vår skulle stille en gutt et spørsmål, og leste tilfeldigvis "Hva vil du gi guttekjæresten din i gave?" i stedet for "jentekjæresten". Da begynte hele klassen å le, og læreren vår å fniste høyest av alle og sa; "Nei, men - feil! Jentekjæreste mener du jo! Hahaha!" Jeg og Ingeborg var de eneste som var stille, og utvekslet bekymrede blikk. HETERONORMATIVT. Det verste skjeldsordet blant oss norske for tiden. Hallo. Du kan ikke bare gå ut fra at alle er heterofile. Sånt gjør man ikke. I hvert fall ikke på Blindern.

Men dette er ikke Blindern.

Da vi skulle lære tegnet for "ideal, model" tidligere i uka, hadde læreren vår klistret på dette bildet av fine ungdommer i kommunistuniform og røde skjerf (hvis dere kan se det, det er litt utydelig) for å illustrere betydningen av ordet:

Man merker kanskje ikke at kapitalistiske Beijing er styrt av et kommunistparti sånn til vanlig, men her er beviset. Ideologien blir inndoktrinert i disse menneskene likevel. Jeg ser det hver dag når barneskolebarna går til skolen. En del av skoleuniformen er rødt speiderskjerf, og disse barna strutter av stolthet bortover gata. Jeg er kanskje rød og radikal i Norge, men sorry Mao, jeg biter ikke på det der. Så nå er det krig mot heteronormative holdninger, i tankene mine pønsker nå jeg ut potensielt sjokkerende setninger som jeg skal bruke når det blir for dumt. Jeg skal holde dere oppdatert på reaksjonene!

会有见！