Fritidsaktiviteter

Hallo, verden!

Livet går og går her i Beijing, i dag er det kun fem uker igjen til Lars og jeg vender nesa vestover, og fem uker og to dager til Tonje reiser. Trist for oss, bra for dere der hjemme. Er det ikke typisk at tiden går så sinnsykt fort når man har det gøy? (og så sykt sakte når man sitter i yuedu-timen og later som om man forstår lyrisk prosalitteratur på kinesisk fra 1920-tallet?)

Jeg merker at tiden renner ut av Kina-timeglasset, for nå er det prøvesesong igjen, og dette er de siste prøvene vi skal ha her. Jo mer lekser jeg har å gjøre, jo mer føler jeg for å gjøre alt mulig annet, som for eksempel å vaske i kjøleskapet. Da er det bra at man har noe som kan komme en til unnsetning, nemlig friditdsaktiviteter! Jeg gjør faktisk andre ting enn å sitte på stumpen og øve gloser (i motsetning til de andre musketeerene på høyt supernerdenivå). Fritidsaktiviteter er bra fordi:

1) Du får møte kinesere, høre kinesisk i en ikke-akademisk setting og bruke de dumme tingene du lærer i timen til noe nyttig.
2) Kineserme du møter kan hjelpe deg å fikse kinesisk facebook, rette leksene dine og du kan kalle dem "de kinesiske vennene mine" når du er tilbake i Norge.
3) Du har et liv utenom bøkene og en unnskyldning til å ikke gjøre lekser. Og så er det gøy, da.


Fritidsaktivitet nummer 1: Peking University Student-TV

Chuchu er dagens prod.ass

Melody tester sofagruppen i studioet

For de som ikke vet det er jeg med i Oslo Student-TV hjemme i Norge, og det er mitt hjertebarn, mitt favorittsted etc. etc. etc. Da jeg så at det er Student-TV på Beida hoppet jeg i været og signet opp fortere enn svint.

Jeg gikk gjennom et pinlig intervju og vips så var jeg med i programmet "English Time". Det er passelig kleint og ganske kult på samme tid. Vi snakker på kinesisk med engelske ord som "lunch", "festival" og "HAPPY" (vi må skrike "we are so happy!" etter hvert endt program), og greiene vi lager har ganske middels kvalitet. Det løper lærere rundt som hjelper oss med alt, hele tiden. Jeg er en av to hvite i hele TV-stasjonen (den andre er en sykt høy Australier som er altfor laidback og aldri kommer på møter, hvilken klisjé) og jeg er etter sigende den eldste (sjefen min, i rødt, er født i 1992). Her poserer vi for kameraet (jeg tror vi sier "we are so happy!")

PKU-TV English Time 2011

Alle sendingene våre blir sendt på lokal-TV på studentboligene på universitetet, så jeg er litt skuffet over at jeg ennå ikke er kjendis. Men det kommer vel. Jeg har også alle episodene på nettet, dere kan få se om dere spør pent. Jeg lærer mye TV-vokabular, møtevokabular og datavokabular. Og jeg har klippet film på et kinesisk redigeringsprogram, helt selv! Det var litt vanskelig. Men TV er gøy. I desember skal jeg være programansvarlig og da har jeg bestemt at skal vi ut på bar og observere den norske drikkekulturen. Tommel opp for friditdsaktivitet nummer 1!

Opplesningsskjermen! En veldig artig greie
som tar TV-produksjon til nye høyder.
Bare synd at ingen vet hvordan kameraet
inni fungerer, så vi må filme folk lese teksten
rett foran dem fra en sidevinkel. Fail.

Noen hadde glemt å putte i tapen, men det fant vi fort ut
da vi begynte å filme. Ikke noe problem!

Fritidsaktivitet nummer 2: Hip-hop/jazzdansekompani

Ja, dere leste riktig, jeg driver med fysisk aktivitet! Og det to ganger i uka!

Hver onsdag kveld og søndag ettermiddag danser jeg altså hip-hop med en stor gjeng kinesere, mange japanere og et par koreanere. Her er jeg definitivt den eneste hvite. Og med min hvite hud og mitt rødbrune hår skiller jeg meg relativt ut foran de gigantiske speilene. Når jeg gjør en feil ser alle det; og det hjelper heller ikke at jeg er sånn ca. åtte størrelser større enn samtlige jenter i rommet (det sier mest om hvor formløse og små de andre er). Men jeg bryr meg ikke og danser videre.

Yes this Asia!

Shaker med mine japasnke og koreanske venner,
Ayumi, Ami og Yonsol

Dessverre er det sånn i Kina at alt er en konkurranse, også casual dansetrening på Beida. Her er det opptredener og uttakelser og DU og DU er ikke flink nok. Hva skjedde med å danse for hyggens og treningens skyld? Utseenet er fryktelig viktig, har du på deg joggedress (som jenta foran i grått på dansebildene) får du høre det av treneren. For mye klær! Ta på mindre neste gang. En dag fikk jeg høre; Silje, du må danse mer sexy. Jaha, tenkte jeg inni meg. Skjønner ikke kinesisk, sa jeg til treneren. Øyenskygge skal man ha, selv om den renner når man svetter. Dette er Kina, så da sier jeg bare ok, jeg reiser om fem uker, si hva dere vil. Og så hopper jeg mer opp og ned, to ganger i uka i en måned til. Hip-hop never stop! Tommel opp for dansetrening!

Sils

Tre bilder og litt tekst.

Som siste innlegg skrevet av Silje sa, vi har vært i Shanghai! Det var flott. Nå har vi vært tilbake i Beijing en stund, og det er også flott! Sånn bortsett fra at det er plutselig er blitt psychokaldt, man må bruke hansker når man sykler, og at myndighetene ennå ikke har skrudd på varmeovnene på Beida, og at jeg savner disse to:

Det må understrekes hvor utrolig fantastisk, superflott, megagøy det var å få besøk av tidligere Torshovsamboere Karianne og Sara, som hang med oss i Beijing i over en uke, og ble med til Shanghai. De hadde aldri vært i Kina før, men ble praktisk talt kinesere på reisen. Sara utviklet sin egen versjon av kinesisk, bestående av "hhmmm" (med øyenbrynene nede, som jeg tror betyr, nei, feil og "for dyrt"), "aaaah" (riktig, ja, jeg forstår, bra, enig) og HAODE ( 好的 som betyr omtrent det samme som aaaah, men litt mer bestemt, JA! BRA! DA GJØR VI SÅNN!). Det viste seg å være ekstremt effektivt, og sarakinesisk, kombinert med peking (i Peking!) så til at de ikke trengte min hjelp til å komme seg rundt. Bra damer!

Nå er livet plutselig blitt tomt og ensomt, men vi fordriver tiden med glosepugging, prøver og stilskriving. Prøvene vi hadde rett etter ferien var forferdelige, men tross bange anelser kom resultatene tilbake ok. Siden jeg har samme klasser som Lars så sammenligner vi selvfølgelig resultater, og jeg kan stolt meddele at jeg slo Lars med ett prosentpoeng i muntlig kinesisk! (det at Lars slo meg med ett poeng i skriftlig trenger vi ikke snakke om). Diplom til Tonje(les: rødvin)!

Torsdag bærer det av til Shandong ("fjelløst") med alle nordmennene. Vi skal besøke stedene der Confucius ble født, døde, spiste, snøt seg, tisset, vandret forbi, etc., samt vandre opp og ned et fjell. Jeg har hørt at det finnes taubane som går til toppen der, så jeg tar ikke med fjellstøvlene, for å si det sånn. Ikke det at jeg har fjellstøvler. Livet er for kort til å gå med flate sko, som Silje sier, og som jeg kommer til å si til mine barn. Uavhengig av kjønn.

Apropos, så var all Musketerene på homsebar i helgen, og boy, som de kan feste! Destination heter stedet, en enorm klubb/bar, med sånn to millioner menn og fem damer, og altfor sterke drinker. Da jeg sa til fruktdamen min at jeg skulle på homseklubb så hun veldig skeptisk ut og sa jeg burde nok være tilbake til klokken tolv, men vi tok sjangsen og holdt det gående et par timer til. Anbefales!

Nå skal kaffen drikkes og glosene læres! Vi snakkes etter Shandong, sukkerklumper.

Skolepropaganda

En uke inn i det nye semesteret og samtlige i Musketeer 家 (dette tegnet betyr hus, familie for dere som ikke har fått det med dere ennå) er relativt fornøyde med de nye klassene sine. Etter en del bytting og slitsomheter forrige uke er vi på plass i sånn cirka riktige nivåer og har levert inn våre første skriveoppgaver, holdt våre første prerentasjoner og gjort unna de første diktatene. Bra! Som nevnt tidligere er vi veldig glade og overraskede over hvor flinke lærerne på Beida er. Her er de smørblide og moderne; lager powepoint og skal ha leksene på mail.

Fin powerpoint om vegetarisk mat, sånt kan man like.

Men noen tradisjonelle metoder har lærerne beholdt. Å få hele klassen til å samtidig repetere setninger om og om igjen er noe de liker veldig godt. Hva lærer vi på skolen i Kina? Vel, i dag lærte jeg å si "Jenter liker å snakke om klær og det å slanke seg, gutter liker å snakke om politikk og biler". UNNSKYLD? Ingeborg, som er den eneste andre norske i kinesisklassen min, og jeg trodde ikke våre egne ører. Vi nektet å resitere det. Dette ble litt for drøyt for oss småradikale og liberale nordmenn.

Kinesere elsker å dele klassen inn etter kjønn, og lar kun jentene lese setninger som "Hei, er du flink til å fikse elektriske apparater?", mens guttene får lese "Jeg er ikke ekspert, men jeg kan en del om elektronikk". Det er alltid to alternativer i setningen slik at man kan lese det på grunnlag av hvilket kjønn man har. Spesielt når det handler om "girlfriend/boyfriend" er det veldig viktig. Ei jente i klassen vår skulle stille en gutt et spørsmål, og leste tilfeldigvis "Hva vil du gi guttekjæresten din i gave?" i stedet for "jentekjæresten". Da begynte hele klassen å le, og læreren vår å fniste høyest av alle og sa; "Nei, men - feil! Jentekjæreste mener du jo! Hahaha!" Jeg og Ingeborg var de eneste som var stille, og utvekslet bekymrede blikk. HETERONORMATIVT. Det verste skjeldsordet blant oss norske for tiden. Hallo. Du kan ikke bare gå ut fra at alle er heterofile. Sånt gjør man ikke. I hvert fall ikke på Blindern.

Men dette er ikke Blindern.

Da vi skulle lære tegnet for "ideal, model" tidligere i uka, hadde læreren vår klistret på dette bildet av fine ungdommer i kommunistuniform og røde skjerf (hvis dere kan se det, det er litt utydelig) for å illustrere betydningen av ordet:

Man merker kanskje ikke at kapitalistiske Beijing er styrt av et kommunistparti sånn til vanlig, men her er beviset. Ideologien blir inndoktrinert i disse menneskene likevel. Jeg ser det hver dag når barneskolebarna går til skolen. En del av skoleuniformen er rødt speiderskjerf, og disse barna strutter av stolthet bortover gata. Jeg er kanskje rød og radikal i Norge, men sorry Mao, jeg biter ikke på det der. Så nå er det krig mot heteronormative holdninger, i tankene mine pønsker nå jeg ut potensielt sjokkerende setninger som jeg skal bruke når det blir for dumt. Jeg skal holde dere oppdatert på reaksjonene!

会有见！

Jaggu

Lars er dårlig til å blogge, ikke sant?

Han er altfor opptatt av å spille gitar, og altfor lite opptatt av blogg, synes jeg.

Siden Lars er så dårlig til å blogge, så tenkte jeg å blogge litt om Lars. Men først må jeg fortelle at vi har begynt på skolen igjen, ferien er over, og vi er i nye klasser! Hurra! Nye lærere, nye bøker, nytt klasserom - the works! Vi ble delt inn i nivåer etter prøvene, og blablabla, og jeg havnet i klasse med Lars. Selvfølgelig. Når jeg står opp om morningen - så er Lars der, når jeg sykler til skolen - så er Lars der, når jeg sitter i timen - så er Lars der, hele dagen er Lars der. Det er hyggelig altså, skikkelig kos. Ikke nok med at han er der, ofte gauker han på uforståelig trøndersk også, eller spiller gitar - min gitar. Men jeg elsker Lars da, Lars er bra. Nok om Lars.

Idag er det lørdag, og resten av familien (dvs. Lars og Silje) er i dyrehagen med storegosse. Storegosse er Kristian, eldste sønnen til Anne i klassen, som jeg og Silje liker å leke reservemammaer for. Jeg liker ikke dyrehager, så jeg sitter på Bridge og drikker kjempesterk kaffe og later som jeg studerer (egentlig blogger jeg). Storegosse er kul, han er tre og et halvt, og kjempesmart. Han kaller meg og Silje for lillegosse. Jeg prøvde å innbille ham at jeg var en ekte prinsesse, men det trodde han ikke noe på. Det med prinsesser var forsåvidt ikke så veldig interessant, det var mye mer interessant å snakke om pandaene som han skulle få se i dyrehagen "Jeg gleder meg skikkelig assa! JAGGU!". Ikke rart vi kaller ham gosse.

Jeg har ikke noe mer spennende å meddele, vi sover, vi spiser, vi leser, av og til spiser vi indisk. Når Kai, Jana og Silje spiser Indisk i Sanlitun ser de sånn her ut

Når Silje har på seg tre luer ser hun sånn her ut

Når flinke Kine i klassen tar bilde av meg som snakker med gamlegosse i friminuttet, og koser på gatekatt, så ser jeg sånn her ut (pupp på ville veier)

takk for idag!

Rare Beijing

Tonje og jeg satt på the Bridge, vår favorittkafé her i Wudaokou og gjorde lekser. Det var tirsdag. Jeg møtte min nye språkpartner. Vi drakk te. Plutseilg begynte det å regne. Det har regnet tidligere mens vi har vært her, altså. Men nå regnet det kraftig. Da min språkpartner skulle dra hjem på familiemiddag regnet det fortsatt. Hun gikk bort til vinduet for å inspisere styrken på regnskyllen. Så fikk vi sjokk. Det var en halv meter regn på veien, bilene kom ikke frem og syklene utenfor kafeen var veltet og druknet. Baluba på the Bridge, alle styrtet til vinduet for å se. Visstnok er dreneringssystemet i BJ ikke så bra, så man er nødt til å vente til vannet forsvinner av seg selv. Så da satt vi der da, og ventet på at vi skulle kunne gå tørrskodde hjem.

Min språkpartner ble veldig sulten før hun følte det var safe å prøve utgangen. Tonje dro samtidig, og vasset til knærne hjem. Jeg ble litt lenger, for jeg så ikke for meg at  å sykle hjem i pøset i min tynne, hvite skjorte var ideelt. Kl 20.15 stillnet regnet litt og jeg så mitt snitt til å hoppe på sykkelen. Det gikk bra. Fordi jeg syklet kom jeg tørrskodd hjem. Det hele var dog ganske dramatisk synes jeg, men det ble en god historie. Dagen etter var alt vannet borte, og det var en av de klareste, fineste solfylte dagene hittil. Beijing er rart.

Ellers har Lars kjøpt seg nye sko som ser ut som actionman-sko. Lars er en actionman. (En actionman som kan alle sangene fra musikalene Phantom of the Opera og Les Miserables utenatt.) Skoene er visstnok gode å gå i og gir luft til tærne når man sykler. Bra, Lars!

and now for something different

Vi har masse lekser!!!! UÆ! Imorgen er det dags for to gloseprøver (vi har disse hele tiden), den ene med ca. 30 nye ord (bestående av flere tegn) og den andre med fire A4 sider med nye ord (jeg har ikke orket å telle igjennom). Jeg sitter i sengen min og prøver å drikke så mye grønn te som mulig, fortest mulig, for å oppnå en slags kaffe-effekt, mens jeg skriker gloser høyt. Samtidig som jeg skriver dem ned prøver jeg å finne på en slags huskeregel for hver av dem. "Å holde med selskap" er foreksempel John Cleese med et stort øre, ved siden av et halvt menneske. Don't ask.

Sånn går no' dagan.

BUT NOW FOR SOMETHING COMPLETELY DIFFERENT!

Silje&Tonje Inc. presenterer:

Lars gjør ting han ikke kan; episode 1

Silje og jeg har lenge planlagt en nett-tv-serie om Lars, og alle de ting han gjør – som han ikke kan. Desverre er vi altfor late, og har altfor lite tid og utstyr til å lage denne serien. Vi skal få det til i løpet av oppholdet – jeg må bare kjøpe meg kamera først – men frem til det for dere nøye dere med skrevne berettninger. Den første historien handler om Lars og klesvasken.

Søndag morgen, før Lars og Silje skulle til Temple of Heaven for å se på gamle greier, hev Lars inn en haug skittentøy i maskinen. Fylte opp med vaskepulver, vred knotten til program B (40 grader – bra, Lars!) og trykket på start. Så luffet han ivei ut døra. Uten å skru på vannet til vaskemaskinen. Så da Lars kom hjem i ett-tiden, ja, da var vasken fremdeles tørr. Vi har en litt vanskelig vaskemaskinsdør, den må løftes litt opp, så må man trekke ut en klaff, før man forsiktig kan lirke døren opp. Lars brukte kanskje 3 minutter på å banke opp vaskemaskinsdøra før Silje kom til hans redning. Det tok Silje ca. 5 sekunder å få opp døren. Da hadde det løsnet en bit av fronten på vaskemaskinen.

• ææææhrrrrrr koffor e klærn fortsatt tørr?

• Eh, fordi du ikke har satt på vannet.

• Må man gjør det hver gang?

Så satte Silje på vannet, og Lars fikk vaska klærn sine. Great success. Frem til Silje gikk på ambassadetur, og jeg satt meg på rommet mitt for å gjøre lekser, og Lars skulle henge opp klesvasken. Vi har en stor innrettning i stuetaket: to lange stenger som henger i vaiere, som det igjen henger kleshengere på. Ideelt for nyvaskede, godt sentrifugerte, fuktige (men ikke klissvåte) klær. Lars sin klesvask var ikke slik. Lars hadde fylt vaskemaskinen til bristepunktet med klær (kanskje derfor døren var litt ekstra vanskelig) noe som hadde resultert i klissblaut klesvask. Klissblaut klesvask som dryppet vann på hele stuegulvet vårt.
- Det regne på stuaaaaa!

Jeg stikker hodet ut av rommet og ser Lars løpende rundt på stua, mens han prøver å plassere kjøkkenboller under klesplaggene.
- Du må vri opp klærne, Lars.

Lars begynner å vri opp ett og ett klesplagg over bollene, og bommer. Hele gulvet er klissbløtt. Lars henter håndklær. Tre håndklær, og legger under klærne.
- Sånn!

På dette tidspunktet er jeg ganske irritert, vårt fine tregulv er nå dekket av klissvåte håndklær. Jeg foreslår at vi skal henge klærne i dusjen. Lars sier at vi ikke har noe å henge de på. Vi har to bad, to bad med to dusjer, og to stålhyller med solide små stenger man kan henge kleshengere på. Lars flytter klærne inn på badet. Håndklærne, og bollene ligger fortsatt på badegulvet. Jeg skriker og kjefter litt mer på Lars, som tilslutt rydder.

Nå er klokken kvart på ti, klærne til Lars er fortsatt klissbløte, og frem til for fem minutter siden stod det en brun porselensbolle i det ene hjørnet av stuen. Lars har gått til sengs, når jeg og Silje spurte ham hva han hadde lært i dag svarte han: «å itt stol på at dokker hjælp mæ».

Makan til unge.

Lars har mye på hjertet siden sist

Hei alle sammen, nå er det lenge siden jeg har blogget, men jentene maser så mye at jeg ikke har noe valg! Det har skjedd mye siden sist, og kanskje jeg utelater noe, men jeg skal prøve å komme på det viktigste jeg har opplevd! Jeg er så dårlig på å skrive, så jeg skriver resten av innlegget i en slags stikkordsform:

Bynt på skolen - flotte lærere - fått språkpartner - mye lekser - ingen engelsk, bare kinesisk - skjønner likevel mye. Kjøpt sykkel - sykler hver dag til skolen - farlig trafikk - lite regler - mye tuting - mange kinesere både på sykkel, til fots og i biler og busser. Spiser et slags brød med egg og pølse til frokost på vei til skolen hver dag - 2,50kuai (2kr) per, spiser 2. Lunsj på skolen er fantastisk - 5kr for en middag i kantina - mye stress å bestille mat (mange kinesere og store menyer) - skole fra 0800-1200. Sommerskole fram til September - bare nordmenn i klassen nå, men når vi begynner på den virkelige skolen blir vi blandet med andre internasjonale studenter - mellom sommerskolen og den virkelige skolen har vi ferie - da skal jeg dra til Guilin (er planen). Skoleområde er veldig fint - mye parker - Peking University blir regnet som det beste universitetet i Kina - mange kinesere.

Vi har også vært og sett mer siden sist - Lama tempelet - nye bygninger som: CCTV-bygget, skyskrapere, OL-området (med det flotte stadiumet) - 798 det hippe kule kunststrøket, der var det mye rar kunst, men også mye flott å se på - og ikke minst:

Den kinesiske mur - denne har jeg gledet meg til å se siden jeg var liten - det var veldig interessant - vi var på seksjonen ved Mutianyu - bratte trapper - grått vær - mye kinesere (men også mange vestlige turister) - laangt å gå - men vi fikk dårlig tid der desverre, jeg vil tilbake en gang vi kan gå lengre.

Vi var på karaoke som Silje allerede har skrevet om, det var kult! - billig alkohol - perfekt stemning - mye synging - men vi var der ikke med noen kinesere, det håper jeg vi kan få gjort noe med neste gang (man leier nemlig sitt eget rom) - det blir def mer karaoke! (KTV)

Kinesiske jenter er veldig pene

Her en noen bilder fra muren, jeg har lagt ut flere bilder på Facebook som dere kan se på.

Neste gang bør jeg kanskje ikke vente så lenge med å skrive så det ikke blir så mye å fortelle så jeg slipper å skrive i stikkordsform!

Nå må jeg tilbake til å pugge tegn, vi lærer sikkert 50 nye tegn (nei, ord) hver dag, så det blir mye pugging.

Hilsen 蓝山