Fritidsaktiviteter

Hallo, verden!

Livet går og går her i Beijing, i dag er det kun fem uker igjen til Lars og jeg vender nesa vestover, og fem uker og to dager til Tonje reiser. Trist for oss, bra for dere der hjemme. Er det ikke typisk at tiden går så sinnsykt fort når man har det gøy? (og så sykt sakte når man sitter i yuedu-timen og later som om man forstår lyrisk prosalitteratur på kinesisk fra 1920-tallet?)

Jeg merker at tiden renner ut av Kina-timeglasset, for nå er det prøvesesong igjen, og dette er de siste prøvene vi skal ha her. Jo mer lekser jeg har å gjøre, jo mer føler jeg for å gjøre alt mulig annet, som for eksempel å vaske i kjøleskapet. Da er det bra at man har noe som kan komme en til unnsetning, nemlig friditdsaktiviteter! Jeg gjør faktisk andre ting enn å sitte på stumpen og øve gloser (i motsetning til de andre musketeerene på høyt supernerdenivå). Fritidsaktiviteter er bra fordi:

1) Du får møte kinesere, høre kinesisk i en ikke-akademisk setting og bruke de dumme tingene du lærer i timen til noe nyttig.
2) Kineserme du møter kan hjelpe deg å fikse kinesisk facebook, rette leksene dine og du kan kalle dem "de kinesiske vennene mine" når du er tilbake i Norge.
3) Du har et liv utenom bøkene og en unnskyldning til å ikke gjøre lekser. Og så er det gøy, da.


Fritidsaktivitet nummer 1: Peking University Student-TV

Chuchu er dagens prod.ass

Melody tester sofagruppen i studioet

For de som ikke vet det er jeg med i Oslo Student-TV hjemme i Norge, og det er mitt hjertebarn, mitt favorittsted etc. etc. etc. Da jeg så at det er Student-TV på Beida hoppet jeg i været og signet opp fortere enn svint.

Jeg gikk gjennom et pinlig intervju og vips så var jeg med i programmet "English Time". Det er passelig kleint og ganske kult på samme tid. Vi snakker på kinesisk med engelske ord som "lunch", "festival" og "HAPPY" (vi må skrike "we are so happy!" etter hvert endt program), og greiene vi lager har ganske middels kvalitet. Det løper lærere rundt som hjelper oss med alt, hele tiden. Jeg er en av to hvite i hele TV-stasjonen (den andre er en sykt høy Australier som er altfor laidback og aldri kommer på møter, hvilken klisjé) og jeg er etter sigende den eldste (sjefen min, i rødt, er født i 1992). Her poserer vi for kameraet (jeg tror vi sier "we are so happy!")

PKU-TV English Time 2011

Alle sendingene våre blir sendt på lokal-TV på studentboligene på universitetet, så jeg er litt skuffet over at jeg ennå ikke er kjendis. Men det kommer vel. Jeg har også alle episodene på nettet, dere kan få se om dere spør pent. Jeg lærer mye TV-vokabular, møtevokabular og datavokabular. Og jeg har klippet film på et kinesisk redigeringsprogram, helt selv! Det var litt vanskelig. Men TV er gøy. I desember skal jeg være programansvarlig og da har jeg bestemt at skal vi ut på bar og observere den norske drikkekulturen. Tommel opp for friditdsaktivitet nummer 1!

Opplesningsskjermen! En veldig artig greie
som tar TV-produksjon til nye høyder.
Bare synd at ingen vet hvordan kameraet
inni fungerer, så vi må filme folk lese teksten
rett foran dem fra en sidevinkel. Fail.

Noen hadde glemt å putte i tapen, men det fant vi fort ut
da vi begynte å filme. Ikke noe problem!

Fritidsaktivitet nummer 2: Hip-hop/jazzdansekompani

Ja, dere leste riktig, jeg driver med fysisk aktivitet! Og det to ganger i uka!

Hver onsdag kveld og søndag ettermiddag danser jeg altså hip-hop med en stor gjeng kinesere, mange japanere og et par koreanere. Her er jeg definitivt den eneste hvite. Og med min hvite hud og mitt rødbrune hår skiller jeg meg relativt ut foran de gigantiske speilene. Når jeg gjør en feil ser alle det; og det hjelper heller ikke at jeg er sånn ca. åtte størrelser større enn samtlige jenter i rommet (det sier mest om hvor formløse og små de andre er). Men jeg bryr meg ikke og danser videre.

Yes this Asia!

Shaker med mine japasnke og koreanske venner,
Ayumi, Ami og Yonsol

Dessverre er det sånn i Kina at alt er en konkurranse, også casual dansetrening på Beida. Her er det opptredener og uttakelser og DU og DU er ikke flink nok. Hva skjedde med å danse for hyggens og treningens skyld? Utseenet er fryktelig viktig, har du på deg joggedress (som jenta foran i grått på dansebildene) får du høre det av treneren. For mye klær! Ta på mindre neste gang. En dag fikk jeg høre; Silje, du må danse mer sexy. Jaha, tenkte jeg inni meg. Skjønner ikke kinesisk, sa jeg til treneren. Øyenskygge skal man ha, selv om den renner når man svetter. Dette er Kina, så da sier jeg bare ok, jeg reiser om fem uker, si hva dere vil. Og så hopper jeg mer opp og ned, to ganger i uka i en måned til. Hip-hop never stop! Tommel opp for dansetrening!

Sils

Hårfin uke

Glad november! Årets fineste måned! Dette blogginnlegget er for å opplyse om en viktig forandring i undertegnedes og undertegnedes roomievenninnes liv. En dag i forrige uke tok spontaniteten overhånd, og vi tok henholdsvis saksa og extensionsene fatt og fikk nytt hår! Silje, med sin røde Bieberklipp fikk lange mørkebrune lokker på Koreamarkedet, som hun deretter klippet av i passende sekretærlengde. WOW. Sykt hott. Tonje gikk amok på frisørsalongen ved matvarebutikken, og klippet sitt lange hulderhår i en asymetrisk page/bob-lignende sak. Også sykt hott. (Lars ser fortsatt ut som seg selv, tror vi, vi har ikke sett ham på en stund, ryktene går om han har funnet seg en halfblood med lange ben.)

Det var meningen at vi skulle legge opp klare fargebilder av forandringen, men det er lørdag morgen, og vi ser ut som vi bor i en brønn. Dere får takke dere til photoboothbilder, i svarthvitt, enn så lenge.

Før:

(Digresjon):

Etter:

Tre bilder og litt tekst.

Som siste innlegg skrevet av Silje sa, vi har vært i Shanghai! Det var flott. Nå har vi vært tilbake i Beijing en stund, og det er også flott! Sånn bortsett fra at det er plutselig er blitt psychokaldt, man må bruke hansker når man sykler, og at myndighetene ennå ikke har skrudd på varmeovnene på Beida, og at jeg savner disse to:

Det må understrekes hvor utrolig fantastisk, superflott, megagøy det var å få besøk av tidligere Torshovsamboere Karianne og Sara, som hang med oss i Beijing i over en uke, og ble med til Shanghai. De hadde aldri vært i Kina før, men ble praktisk talt kinesere på reisen. Sara utviklet sin egen versjon av kinesisk, bestående av "hhmmm" (med øyenbrynene nede, som jeg tror betyr, nei, feil og "for dyrt"), "aaaah" (riktig, ja, jeg forstår, bra, enig) og HAODE ( 好的 som betyr omtrent det samme som aaaah, men litt mer bestemt, JA! BRA! DA GJØR VI SÅNN!). Det viste seg å være ekstremt effektivt, og sarakinesisk, kombinert med peking (i Peking!) så til at de ikke trengte min hjelp til å komme seg rundt. Bra damer!

Nå er livet plutselig blitt tomt og ensomt, men vi fordriver tiden med glosepugging, prøver og stilskriving. Prøvene vi hadde rett etter ferien var forferdelige, men tross bange anelser kom resultatene tilbake ok. Siden jeg har samme klasser som Lars så sammenligner vi selvfølgelig resultater, og jeg kan stolt meddele at jeg slo Lars med ett prosentpoeng i muntlig kinesisk! (det at Lars slo meg med ett poeng i skriftlig trenger vi ikke snakke om). Diplom til Tonje(les: rødvin)!

Torsdag bærer det av til Shandong ("fjelløst") med alle nordmennene. Vi skal besøke stedene der Confucius ble født, døde, spiste, snøt seg, tisset, vandret forbi, etc., samt vandre opp og ned et fjell. Jeg har hørt at det finnes taubane som går til toppen der, så jeg tar ikke med fjellstøvlene, for å si det sånn. Ikke det at jeg har fjellstøvler. Livet er for kort til å gå med flate sko, som Silje sier, og som jeg kommer til å si til mine barn. Uavhengig av kjønn.

Apropos, så var all Musketerene på homsebar i helgen, og boy, som de kan feste! Destination heter stedet, en enorm klubb/bar, med sånn to millioner menn og fem damer, og altfor sterke drinker. Da jeg sa til fruktdamen min at jeg skulle på homseklubb så hun veldig skeptisk ut og sa jeg burde nok være tilbake til klokken tolv, men vi tok sjangsen og holdt det gående et par timer til. Anbefales!

Nå skal kaffen drikkes og glosene læres! Vi snakkes etter Shandong, sukkerklumper.

En dag i dyrehagen

Her om dagen dro jeg til dyrehagen med Kristian, treåringen til Anne i klassen vår, og Lars og Kai. Vi tok taxi fra Wudaokou og ankom akkurat da det begynte å regne. Ingen hadde regntøy, Lars var bakfull og Kai var sulten. Denne kombinasjonen av et reisefølge (som jeg ikke vil anbefale dere å kopiere) gjorde dette til en svært interessant dag. Her er et lite sammendrag av dagen:

Vi går ut av taxien foran dyrehagen.
Kai: Oi, søtpoteter på grill! Kommer snart tilbake!
Lars: Åhhhh, det regne jo. Koffor tok æ itj med regnjakke? Og kor e pandaene?
Kristian: Her var det litt mye vann.
Kai kommer tilbake og finner ut at han skal skli på den våte bakken, han tar Kristian i hånda og to sekunder senere har han kjørt ham rett ut i en søledam og Kristian er klissvåt. Fin snart. Vi er nesten ved billettluka.

Akvarium

Fisk i akvariet. En fin, ikke en stygg.

Lars: Woooooow, regnskog!
Kai: Hahahaha, se på den fisken der, se hvor stygg den er
Kristian har sett alt før og løper i forveien, jeg løper etter.
Kristian: Å, hvor er de andre egentlig? Hvorfor kommer de ikke?
Jeg kjøper en bil med godterikuler inni til Kristian mens vi venter på Kai og Lars.

Delfinshow

Det eneste bildet jeg har fra showet som ikke er uklart.

En dame sufer på delfiner og blir løftet opp og stuper ned i bassenget.
Lars og Kai er i ekstase: WOOOOWWW!!!??!!!
Kristian følger ikke med, men heller ut halvparten av godterikulene i fanget mitt og vil bare spise de rosa.

--

Kristian: Er det ferdig nå? Nå gå vi og ser på dyrene.
Lars: !??!!!! HÆ??? Ja, men vi har jo itj sjedd nånn ting jo! Kor e hvalan? Æ vil jo sje alt.
Silje: Nei, vi kan ikke se ALT som er i dyrehagen.
Vi går ut til dyrene.

Elefanter

Lars og den sykt store elefanten.

Kristian og Kai: Oi, se på den store bæsjen! Den var skikkelig stor! Hahaha.

Lars: Dette e den største elefanten æ noen gang har sjedd. Sje på den a! Wow! Æ like når ting e større enn æ forventa. 

Silje: Jeg og.

Flodhest

Flodhester ER fine

Silje: Oi, den er jo kjempestor. Wow. flodhester er fine.
Kai: Kristian, si at Silje er en flodhest.
Kristian: Silje er en flodhest!
Kai: Hahahahaha!
Lars: Den gaper jo itj, det her e kjedelig. Æ vil sje pandaer!
Kristian: Silje er en flodhest, Silje er en flodhest!

Ørn

Vågalt.

Kai: Putt hånda di inn i ørneburet, Kristian! Hahaha!
Kristian tar hele hånda inn i et hull i ørneburet.
Silje: Fugler skal ikke være i bur.
Kai: Den kommer til å hakke seg gjennom glasset, hahaha!
Lars: Kom igjen a, æ vil sje pandaer.

Sjiraff

Den stakkars sjiraffen bøyer hodet i regnet

Kristian: Jeg har en stein i skoen.
Vi tar av den ene skoen, skifter sokk og fjerner steinen.
Lars: Åh, æ e så kald!
Silje: LARS, slutt å klage.
Lars: Åh. Ja, men.... åh, sje, aper! Æ vil til apan!
Kai: Ja! Aper!
Kristian: Se der er det en lekeplass, vi kan gå dit altså, hvis det er åpent.
Silje: Men vil du ikke se aper, Kristian?
Kristian: Nei. Der er lekeplassen. Vi går dit nå, vi kan leke der.
Kai og Lars går til apene, Kristian og jeg leker ute i regnet. Kristian faller på rompa i sklia og blir klissvåt.

--

Det regner kraftig.
Kristian: Det er litt kjedelig i dyrehagen. Når skal vi hjem? Skal du være med hjem til meg etterpå? Da kan vi leke med bilene mine.
Silje: Nå skal vi se på løvene og pandaene og så skal vi dra hjem.
Lars: Hæ? NEI! Vi har itj sjedd pingvina! Æ vil sje pingvina! Æ vil sje alt!
Silje: NEI, PINGVINENE ER PÅ ANDRE SIDEN AV DYREHAGEN, VI HAR MED OSS EN TREÅRING, VI KAN IKKE SE ALT! DET REGNER OG VI ER KLISSVÅTE!
Kai: Silje er en flodhest! Hahaha!
Kristian: Silje er en flodhest! Hahaha!
Silje: Nå går vi til løvene.
Lars: Æ e så kald! Koffor tok æ itj med mæ paraply? Det regna jo da vi gikk ut til og med.
Silje: LARS SLUTT Å KLAGE
Lars: Æ e sulten.
Kai: Jeg og.

Kafe

 Kai bestilte ølkaffe til 40 kroner. Den var vond.

Vi må søke ly på en kafe til det slutter å regne
Kai: Ølkaffe! Det vil jeg ha!
Lars: Har dæm itj mat no???? Koffor har dæm itj mat! Åh, æ ville spise.
Kristian: Jeg synes det er litt kjedelig å sitte på sånn resturant.

Løver og tigre

Løvene brøler sinnsykt høyt

Kristian: Jeg orker ikke å høre på dette!

Kai: Tenk om de bryter seg ut av buret og kommer løpende etter oss! Hahaha!

Silje: Løver og tigre skal ikke være i bur.

Lars: Visste dokker at sibirsk tiger er den..... *blablabla*

Kristian: Silje er en flodhest!

Pandaer

En stakkars panda

Vi ser til sammen tre pandaer som for det meste sitter med ryggen til oss.

Lars: Koffor e dæm så små? Æ ville sje de store pandaene.

Kristian (synger): Kaptein Stabeltann, er en farlig mann....

--

Lars: Va dette alt?!? Kor e resten av pandaene? Æ ville sje....

Silje: LARS! Det er ikke flere pandaer! Slutt!

Kristian: Kan vi gå hjem nå?

Kai: Ja! Jeg vil ha mat!

Lars: Ja, men.......Åh.

Her leker Kai og jeg at Kristian er sønnen vår og at vi er en lykkelig familie på tur.

Så dro vi på Yoshinoya og spiste mat. Og så dro vi hjem. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur, men en ting er sikkert, jeg skal ikke i dyrehagen igjen på en god stund.

TWIST AND SHOUT

Oppskrift på kongevors: roomies, rare hatter, kald øl og twistemusikk fra tidlig 60-tall.

Vi har aldri vært så svette før.

Skolepropaganda

En uke inn i det nye semesteret og samtlige i Musketeer 家 (dette tegnet betyr hus, familie for dere som ikke har fått det med dere ennå) er relativt fornøyde med de nye klassene sine. Etter en del bytting og slitsomheter forrige uke er vi på plass i sånn cirka riktige nivåer og har levert inn våre første skriveoppgaver, holdt våre første prerentasjoner og gjort unna de første diktatene. Bra! Som nevnt tidligere er vi veldig glade og overraskede over hvor flinke lærerne på Beida er. Her er de smørblide og moderne; lager powepoint og skal ha leksene på mail.

Fin powerpoint om vegetarisk mat, sånt kan man like.

Men noen tradisjonelle metoder har lærerne beholdt. Å få hele klassen til å samtidig repetere setninger om og om igjen er noe de liker veldig godt. Hva lærer vi på skolen i Kina? Vel, i dag lærte jeg å si "Jenter liker å snakke om klær og det å slanke seg, gutter liker å snakke om politikk og biler". UNNSKYLD? Ingeborg, som er den eneste andre norske i kinesisklassen min, og jeg trodde ikke våre egne ører. Vi nektet å resitere det. Dette ble litt for drøyt for oss småradikale og liberale nordmenn.

Kinesere elsker å dele klassen inn etter kjønn, og lar kun jentene lese setninger som "Hei, er du flink til å fikse elektriske apparater?", mens guttene får lese "Jeg er ikke ekspert, men jeg kan en del om elektronikk". Det er alltid to alternativer i setningen slik at man kan lese det på grunnlag av hvilket kjønn man har. Spesielt når det handler om "girlfriend/boyfriend" er det veldig viktig. Ei jente i klassen vår skulle stille en gutt et spørsmål, og leste tilfeldigvis "Hva vil du gi guttekjæresten din i gave?" i stedet for "jentekjæresten". Da begynte hele klassen å le, og læreren vår å fniste høyest av alle og sa; "Nei, men - feil! Jentekjæreste mener du jo! Hahaha!" Jeg og Ingeborg var de eneste som var stille, og utvekslet bekymrede blikk. HETERONORMATIVT. Det verste skjeldsordet blant oss norske for tiden. Hallo. Du kan ikke bare gå ut fra at alle er heterofile. Sånt gjør man ikke. I hvert fall ikke på Blindern.

Men dette er ikke Blindern.

Da vi skulle lære tegnet for "ideal, model" tidligere i uka, hadde læreren vår klistret på dette bildet av fine ungdommer i kommunistuniform og røde skjerf (hvis dere kan se det, det er litt utydelig) for å illustrere betydningen av ordet:

Man merker kanskje ikke at kapitalistiske Beijing er styrt av et kommunistparti sånn til vanlig, men her er beviset. Ideologien blir inndoktrinert i disse menneskene likevel. Jeg ser det hver dag når barneskolebarna går til skolen. En del av skoleuniformen er rødt speiderskjerf, og disse barna strutter av stolthet bortover gata. Jeg er kanskje rød og radikal i Norge, men sorry Mao, jeg biter ikke på det der. Så nå er det krig mot heteronormative holdninger, i tankene mine pønsker nå jeg ut potensielt sjokkerende setninger som jeg skal bruke når det blir for dumt. Jeg skal holde dere oppdatert på reaksjonene!

会有见！

Jaggu

Lars er dårlig til å blogge, ikke sant?

Han er altfor opptatt av å spille gitar, og altfor lite opptatt av blogg, synes jeg.

Siden Lars er så dårlig til å blogge, så tenkte jeg å blogge litt om Lars. Men først må jeg fortelle at vi har begynt på skolen igjen, ferien er over, og vi er i nye klasser! Hurra! Nye lærere, nye bøker, nytt klasserom - the works! Vi ble delt inn i nivåer etter prøvene, og blablabla, og jeg havnet i klasse med Lars. Selvfølgelig. Når jeg står opp om morningen - så er Lars der, når jeg sykler til skolen - så er Lars der, når jeg sitter i timen - så er Lars der, hele dagen er Lars der. Det er hyggelig altså, skikkelig kos. Ikke nok med at han er der, ofte gauker han på uforståelig trøndersk også, eller spiller gitar - min gitar. Men jeg elsker Lars da, Lars er bra. Nok om Lars.

Idag er det lørdag, og resten av familien (dvs. Lars og Silje) er i dyrehagen med storegosse. Storegosse er Kristian, eldste sønnen til Anne i klassen, som jeg og Silje liker å leke reservemammaer for. Jeg liker ikke dyrehager, så jeg sitter på Bridge og drikker kjempesterk kaffe og later som jeg studerer (egentlig blogger jeg). Storegosse er kul, han er tre og et halvt, og kjempesmart. Han kaller meg og Silje for lillegosse. Jeg prøvde å innbille ham at jeg var en ekte prinsesse, men det trodde han ikke noe på. Det med prinsesser var forsåvidt ikke så veldig interessant, det var mye mer interessant å snakke om pandaene som han skulle få se i dyrehagen "Jeg gleder meg skikkelig assa! JAGGU!". Ikke rart vi kaller ham gosse.

Jeg har ikke noe mer spennende å meddele, vi sover, vi spiser, vi leser, av og til spiser vi indisk. Når Kai, Jana og Silje spiser Indisk i Sanlitun ser de sånn her ut

Når Silje har på seg tre luer ser hun sånn her ut

Når flinke Kine i klassen tar bilde av meg som snakker med gamlegosse i friminuttet, og koser på gatekatt, så ser jeg sånn her ut (pupp på ville veier)

takk for idag!

Rare Beijing

Tonje og jeg satt på the Bridge, vår favorittkafé her i Wudaokou og gjorde lekser. Det var tirsdag. Jeg møtte min nye språkpartner. Vi drakk te. Plutseilg begynte det å regne. Det har regnet tidligere mens vi har vært her, altså. Men nå regnet det kraftig. Da min språkpartner skulle dra hjem på familiemiddag regnet det fortsatt. Hun gikk bort til vinduet for å inspisere styrken på regnskyllen. Så fikk vi sjokk. Det var en halv meter regn på veien, bilene kom ikke frem og syklene utenfor kafeen var veltet og druknet. Baluba på the Bridge, alle styrtet til vinduet for å se. Visstnok er dreneringssystemet i BJ ikke så bra, så man er nødt til å vente til vannet forsvinner av seg selv. Så da satt vi der da, og ventet på at vi skulle kunne gå tørrskodde hjem.

Min språkpartner ble veldig sulten før hun følte det var safe å prøve utgangen. Tonje dro samtidig, og vasset til knærne hjem. Jeg ble litt lenger, for jeg så ikke for meg at  å sykle hjem i pøset i min tynne, hvite skjorte var ideelt. Kl 20.15 stillnet regnet litt og jeg så mitt snitt til å hoppe på sykkelen. Det gikk bra. Fordi jeg syklet kom jeg tørrskodd hjem. Det hele var dog ganske dramatisk synes jeg, men det ble en god historie. Dagen etter var alt vannet borte, og det var en av de klareste, fineste solfylte dagene hittil. Beijing er rart.

Ellers har Lars kjøpt seg nye sko som ser ut som actionman-sko. Lars er en actionman. (En actionman som kan alle sangene fra musikalene Phantom of the Opera og Les Miserables utenatt.) Skoene er visstnok gode å gå i og gir luft til tærne når man sykler. Bra, Lars!

Den forbudte by

Hei, jeg heter Tonje, og jeg har slettes ikke tid til å blogge. Så dette blogginnlegget er et bevis på min bad-ass-het.

Jeg har vært i den forbudte by! hurra! endelig! I går for å være eksakt. Klassekontakt Silje fikk sove, mens klassekontakt Tonje stod opp klokken syv for å være med de andre 17 stykkene fra klassen som ville være med på sommerskolens siste fellesutflukt. Jeg hadde på femten cm. høye sko, og lange jeans, det var 35 grader ute og jeg har aldri vært så svett før i mitt liv. Nok om det.

Vi fikk en heftig flink guide, som snakket vekselvis på enkel kinesisk og engelsk, og snakket for det meste om interessante saker, som f. eks at Det tok 50 år å bygge den forbudte by, som stod ferdig for første gang i 1421 - og at det tok 1 million arbeidere til for å bygge den. Jeg har så mye fakta i hodet jeg nå! og vet du hva? jeg skal dele det med deg. Ja, det skal jeg. Jeg gidder ikke ta med hvor stort det er og sånn, for jeg er ikke så god med kvadratmeter - men det er stort! man får vondt i føttene. Her kommer det, i tilfeldig rekkefølge:

(OBS: det er sikkert feil inni her, dette er slik jeg forstår det etter å ha lest mine klussete notater som jeg skrev ned etter guiden hadde fortalt det to ganger på kinesisk og engelsk).

1. Den forbudte by er delt opp i tre deler, den første delen var den administrative delen, med kontorbygg hvor ingen bodde. Kvinner var ikke tillatt i denne delen. Den andre delen var keiserens levekvartaler, og inkluderer bl.a et eget sovehus med 27 senger (sånn at ingen skulle vite akkuratt hvor keiseren befant seg når han sov - for sikkerhetens skyld). I levekvartalene bodde mennene i sentrum, mens kvinnene bodde på sidene. Den siste delen er hagen, hvor keiseren skal ha sjarmert sine konkubiner. Ganske stusselig hage egentlig, menmen.

2. Den forbudte by er bygget på brostein. 15 lag med brostein. 7 lag på langs, og 7 lag på tvers, og så et lag til på toppen, for maksimal sikkerhet. Det er heller ingen trær i den forbudte by, bortsett fra i hagen, fordi ingenting skulle være nærmere himmelen. Dessuten var samtlige keisere svært redde for å bli drept, og trær er jo så flotte å gjemme seg i. En annen ting er at det er et kinesisk tegn som ser slik ut: 困, et tre inne i et rom, og tegnet betyr trøbbel. Slikt må man jo passe på når man bygger hus.

3. Den forbudte by er utstyrt med aircondition! Eller, det vil si, den forbudte by har iskjellere - som kunne kjøle ned rom om sommeren, og ovner i hvert rom til den kalde vinteren. Itillegg ligger det "varmekabler" under hele byen (jeg skjønner ikke helt hvordan de fikk det til å fungere) som smeltet snøen, og gjorde bakken så varm at man kunne gå uten sko. Det ligger vannrenner langs alle bygningene, for å transportere bort vannet, og byen er bygget med høydeforskjeller så vannet renner fra nord til sør, og fra midten og ut til sidene.

4. Det har bodd 24 keisere i den forbudte by, Kinas tredje keiser var den første til å bo der, da han flyttet hovedstaden fra Nanjing til Beijing. Han hadde drept sin nevø - den forrige keiseren, og bestemte seg da for å bytte rede.

5. På det meste jobbet og bodde det ca. 30.000 i den forbudte by.

Nå kommer en fæl historie: Under Keiser Jiajing (Mingdynastiet) ble 3000 av disse drept, for å ha forrådet keiseren. Mange keisere har ønsket seg evig liv, og Jiajing drakk en eliksir i ny og ne for å oppnå dette, en eliksir som bestod av småjenters blod. En natt snek 16 av hans konkubiner inn på rommet hans og forsøkte kvele ham, men mislyktes, og straffen for dem, og for dem keiseren mente stod i lag med dem, var døden ved de tusen kutt. Etter hendelsen flyttet keiseren sovehus.

Nå kan jeg bare én ting til. De fleste har vel hørt om yin og yang, kvinne er yin - mannen er yang (kvinnen er dårlig, mannen er bra), forsiden av et menneske er yang, baksiden er yin, vannet er yin, bakken er yang.

Kineserene deler også tallene fra en til ni i yin og yang. Oddetall er yang - og er lykkebringende, partallene er yintall, og bringer ulykke. Ni er det sterkeste tallet. Mange dørene i den forbudte by er prydet med "gull"knotter, ni på langs, og ni på tvers. Gnir man på dem får man lykke, er man syk blir man frisk - og viktigst av alt; om en er gravid: ja, da får man guttebarn! superpraktisk. Det skal sies at samtlige dører med knotter i byen er helt matte, og slettes ikke runde lenger, fordi desperate, gravide kvinnefolk har gnidd på dem.

3 er jo også naturligvis et yangtall, og det er nok ikke tilfeldig at keiserens sovehus har tre ganger ni senger.

Det er alt jeg vet! og dæven så fort jeg skrev. Vi har nemlig en masse lekser til i morgen, som jeg må gjøre nå, før jeg skal løpe ut å møte Ellen, som jeg reiste med i India for mange år siden, og som jeg ikke har sett siden da. Verden er liten og rar.

Unnskyld skriveleifene, og alle kommaene, jeg har ikke tid til å rette.

Bridge Baby

Aiya! Det er søndag. Jeg spiste rugbrød med hvitost til frokost, McDonalds (igjen!) til lunsj og nå sitter jeg på Bridge kafé og drikker americano... er dette Kina? For to år siden, når jeg bodde i Yueqing, var en vassen baguette og Necafé pulverkaffe det nærmeste man kunne komme Europa, men her vasser man jo i godsakene! Det blir nesten for mye av det gode. Misforstå meg rett, vi får i oss masse kinesisk også, sykkelkurven har rusta i stykker, og om kelneren er litt uoppmerksom kan jeg skrike for full hals for å få hans oppmerksomhet - null stress!

Jeg har lyst til å formidle hvordan det er å bo i Beijing, men alt går så fort at det er vanskelig å få med seg alt. Vi er på skolen mandag til fredag, og gjør lekser etter timene er ferdige. Jeg har en språkpartner som her Shang Xue, som jeg drikker kaffe og prater kinesisk med. Jeg har fått en liten gjeng amerikanske venner via. min skotske venn Kieran, som jeg og Silje har vært ute med et par ganger. Neste uke kommer Ellen, en nederlandsk jente jeg møtte i India, og som jeg ikke har sett siden da (fem år siden? jeg kan ikke regne.), så da blir det vel litt post-lekse-øl da også. Det er artig at det skjer ting! Morro for ungan!

Ellers da? Vi har klasseaktiviteter på onsdager og søndager, til nå har jeg vært på Peking Opera og Akrobatikkshow (det var damer der som kunne holde sin egen kroppsvekt med munnen! og popcorn!), og jeg gleder meg til fellestur til Den Forbudte By snart. Jeg og Silje har også fått lov til å leke med Kristian, som er Anne i klassens tre og et halv år gamle sønn. Vi har lært ham å si "gosse", så du kan jo si at vi bidrar til utdannelsen hans. Vi lærte en taxisjåfør å si "gosse" her forleden også, han pep det om og om igjen på fullt volum, "GOSSE! GOSSE! GOSSE!"

Shuppdadupp!

Beijingkarusellen er flott, skole og fest i skjønn forening, pakket inn i crazy trafikk, gatemat og morsomme språkmisforståelser (som den gangen jeg skulle si "du er flink" og sa "legg kroppen din i en kiste" - det ordna seg til slutt).

Nesten-obligatorisk photoboothbilde fra Bridge Café. De har kake, IKEA-stoler og god kaffe.

Om du mangler en sang på hjernen kan du jo høre på denne, Kinesisk pop er AZAM. Jeg liker hvordan de blander klein, engelsk intro med deilig falsettpop. Bare trykk på linken. Gjør det. Det er verdt det.

http://www.tudou.com/programs/view/FGz6wRvgz5E/

Musketeer 家i Wudaokou, Beijing

Endelig har vi fått oss leilighet! Den ligger i 22 etasje, toppetasjen, og er veldig fin om jeg får si det selv. I går spratt vi vår første pils i sofaen, en 600 ml Tsingdao til hele 3 kroner. Vaskemaskinen fungerer, begge toalettene likeså og vi har fått vannlevering, strømkort, gasskort og internett. Alt har vi fiksa på kinesisk! Bra, hva?


Vil dere se hvor fint det er her? Vi setter forresten pris på at dere som er inne på bloggen vår kommenterer. Ellers vet vi jo ikke om dere faktisk leser. 

Panoramautsikten vår

Silje sitt rom

Tonje sitt rom

Lars sitt rom (han har såklart ikke rydda..)

Fin stor stue

Så høy er bygningen og vi bor helt øverst. Det er så høyt at det nesten svaier litt.

Vi er i Kina selv om dette så i overkant amerikansk ut. Denne kassen med øl kostet 36 kr. Lars er veldig flink til å bære øl.

Hvis dere vil sende oss noe i posten kan dere sende det til:
Beijing City Hai Dian district,
Cheng Fu Road 20 Hao Yuan
Di Zhi Da Xue, Building 47
Room 2203
100083 Beijing, China

Et hot tips er å printe ut denne adressen på kinesisk og lime den på. Så vet vi at det kommer riktig. Disse kineserne vet dere...

中国北京市海淀区
成府路20号院
地质大学47号楼
2203 室
100083 Beijing, CHINA


Hvis dere skriver inn dette: 中国北京市海淀区 成府路20号院 地质大学47号楼 i google maps kan dere se hvor i Beijing det er. Vi fikk ikke til noe street view, jeg tror kanskje ikke de har fått lov til å gjøre dette i Kina enda..


Ja, hva synes dere?