mandag 24. oktober 2011

Tre bilder og litt tekst.

Som siste innlegg skrevet av Silje sa, vi har vært i Shanghai! Det var flott. Nå har vi vært tilbake i Beijing en stund, og det er også flott! Sånn bortsett fra at det er plutselig er blitt psychokaldt, man må bruke hansker når man sykler, og at myndighetene ennå ikke har skrudd på varmeovnene på Beida, og at jeg savner disse to:







Det må understrekes hvor utrolig fantastisk, superflott, megagøy det var å få besøk av tidligere Torshovsamboere Karianne og Sara, som hang med oss i Beijing i over en uke, og ble med til Shanghai. De hadde aldri vært i Kina før, men ble praktisk talt kinesere på reisen. Sara utviklet sin egen versjon av kinesisk, bestående av "hhmmm" (med øyenbrynene nede, som jeg tror betyr, nei, feil og "for dyrt"), "aaaah" (riktig, ja, jeg forstår, bra, enig) og HAODE ( 好的 som betyr omtrent det samme som aaaah, men litt mer bestemt, JA! BRA! DA GJØR VI SÅNN!). Det viste seg å være ekstremt effektivt, og sarakinesisk, kombinert med peking (i Peking!) så til at de ikke trengte min hjelp til å komme seg rundt. Bra damer!

Nå er livet plutselig blitt tomt og ensomt, men vi fordriver tiden med glosepugging, prøver og stilskriving. Prøvene vi hadde rett etter ferien var forferdelige, men tross bange anelser kom resultatene tilbake ok. Siden jeg har samme klasser som Lars så sammenligner vi selvfølgelig resultater, og jeg kan stolt meddele at jeg slo Lars med ett prosentpoeng i muntlig kinesisk! (det at Lars slo meg med ett poeng i skriftlig trenger vi ikke snakke om). Diplom til Tonje(les: rødvin)!




















Torsdag bærer det av til Shandong ("fjelløst") med alle nordmennene. Vi skal besøke stedene der Confucius ble født, døde, spiste, snøt seg, tisset, vandret forbi, etc., samt vandre opp og ned et fjell. Jeg har hørt at det finnes taubane som går til toppen der, så jeg tar ikke med fjellstøvlene, for å si det sånn. Ikke det at jeg har fjellstøvler. Livet er for kort til å gå med flate sko, som Silje sier, og som jeg kommer til å si til mine barn. Uavhengig av kjønn.

Apropos, så var all Musketerene på homsebar i helgen, og boy, som de kan feste! Destination heter stedet, en enorm klubb/bar, med sånn to millioner menn og fem damer, og altfor sterke drinker. Da jeg sa til fruktdamen min at jeg skulle på homseklubb så hun veldig skeptisk ut og sa jeg burde nok være tilbake til klokken tolv, men vi tok sjangsen og holdt det gående et par timer til. Anbefales!

Nå skal kaffen drikkes og glosene læres! Vi snakkes etter Shandong, sukkerklumper.

1 kommentar:

  1. Jeg liker logikken hos fruktdama di. Du har kanskje aldri vært sikrere fra overgrep eller vold, sjøl ikke hjemme i ditt eget hus (reint statistisk sett, i det minste), enn kvelden du valgte å dra på homsebar. Så det er nok best du er hjemme til tolv.

    SvarSlett