En dag i dyrehagen

Her om dagen dro jeg til dyrehagen med Kristian, treåringen til Anne i klassen vår, og Lars og Kai. Vi tok taxi fra Wudaokou og ankom akkurat da det begynte å regne. Ingen hadde regntøy, Lars var bakfull og Kai var sulten. Denne kombinasjonen av et reisefølge (som jeg ikke vil anbefale dere å kopiere) gjorde dette til en svært interessant dag. Her er et lite sammendrag av dagen:

Vi går ut av taxien foran dyrehagen.
Kai: Oi, søtpoteter på grill! Kommer snart tilbake!
Lars: Åhhhh, det regne jo. Koffor tok æ itj med regnjakke? Og kor e pandaene?
Kristian: Her var det litt mye vann.
Kai kommer tilbake og finner ut at han skal skli på den våte bakken, han tar Kristian i hånda og to sekunder senere har han kjørt ham rett ut i en søledam og Kristian er klissvåt. Fin snart. Vi er nesten ved billettluka.

Akvarium

Fisk i akvariet. En fin, ikke en stygg.

Lars: Woooooow, regnskog!
Kai: Hahahaha, se på den fisken der, se hvor stygg den er
Kristian har sett alt før og løper i forveien, jeg løper etter.
Kristian: Å, hvor er de andre egentlig? Hvorfor kommer de ikke?
Jeg kjøper en bil med godterikuler inni til Kristian mens vi venter på Kai og Lars.

Delfinshow

Det eneste bildet jeg har fra showet som ikke er uklart.

En dame sufer på delfiner og blir løftet opp og stuper ned i bassenget.
Lars og Kai er i ekstase: WOOOOWWW!!!??!!!
Kristian følger ikke med, men heller ut halvparten av godterikulene i fanget mitt og vil bare spise de rosa.

--

Kristian: Er det ferdig nå? Nå gå vi og ser på dyrene.
Lars: !??!!!! HÆ??? Ja, men vi har jo itj sjedd nånn ting jo! Kor e hvalan? Æ vil jo sje alt.
Silje: Nei, vi kan ikke se ALT som er i dyrehagen.
Vi går ut til dyrene.

Elefanter

Lars og den sykt store elefanten.

Kristian og Kai: Oi, se på den store bæsjen! Den var skikkelig stor! Hahaha.

Lars: Dette e den største elefanten æ noen gang har sjedd. Sje på den a! Wow! Æ like når ting e større enn æ forventa. 

Silje: Jeg og.

Flodhest

Flodhester ER fine

Silje: Oi, den er jo kjempestor. Wow. flodhester er fine.
Kai: Kristian, si at Silje er en flodhest.
Kristian: Silje er en flodhest!
Kai: Hahahahaha!
Lars: Den gaper jo itj, det her e kjedelig. Æ vil sje pandaer!
Kristian: Silje er en flodhest, Silje er en flodhest!

Ørn

Vågalt.

Kai: Putt hånda di inn i ørneburet, Kristian! Hahaha!
Kristian tar hele hånda inn i et hull i ørneburet.
Silje: Fugler skal ikke være i bur.
Kai: Den kommer til å hakke seg gjennom glasset, hahaha!
Lars: Kom igjen a, æ vil sje pandaer.

Sjiraff

Den stakkars sjiraffen bøyer hodet i regnet

Kristian: Jeg har en stein i skoen.
Vi tar av den ene skoen, skifter sokk og fjerner steinen.
Lars: Åh, æ e så kald!
Silje: LARS, slutt å klage.
Lars: Åh. Ja, men.... åh, sje, aper! Æ vil til apan!
Kai: Ja! Aper!
Kristian: Se der er det en lekeplass, vi kan gå dit altså, hvis det er åpent.
Silje: Men vil du ikke se aper, Kristian?
Kristian: Nei. Der er lekeplassen. Vi går dit nå, vi kan leke der.
Kai og Lars går til apene, Kristian og jeg leker ute i regnet. Kristian faller på rompa i sklia og blir klissvåt.

--

Det regner kraftig.
Kristian: Det er litt kjedelig i dyrehagen. Når skal vi hjem? Skal du være med hjem til meg etterpå? Da kan vi leke med bilene mine.
Silje: Nå skal vi se på løvene og pandaene og så skal vi dra hjem.
Lars: Hæ? NEI! Vi har itj sjedd pingvina! Æ vil sje pingvina! Æ vil sje alt!
Silje: NEI, PINGVINENE ER PÅ ANDRE SIDEN AV DYREHAGEN, VI HAR MED OSS EN TREÅRING, VI KAN IKKE SE ALT! DET REGNER OG VI ER KLISSVÅTE!
Kai: Silje er en flodhest! Hahaha!
Kristian: Silje er en flodhest! Hahaha!
Silje: Nå går vi til løvene.
Lars: Æ e så kald! Koffor tok æ itj med mæ paraply? Det regna jo da vi gikk ut til og med.
Silje: LARS SLUTT Å KLAGE
Lars: Æ e sulten.
Kai: Jeg og.

Kafe

 Kai bestilte ølkaffe til 40 kroner. Den var vond.

Vi må søke ly på en kafe til det slutter å regne
Kai: Ølkaffe! Det vil jeg ha!
Lars: Har dæm itj mat no???? Koffor har dæm itj mat! Åh, æ ville spise.
Kristian: Jeg synes det er litt kjedelig å sitte på sånn resturant.

Løver og tigre

Løvene brøler sinnsykt høyt

Kristian: Jeg orker ikke å høre på dette!

Kai: Tenk om de bryter seg ut av buret og kommer løpende etter oss! Hahaha!

Silje: Løver og tigre skal ikke være i bur.

Lars: Visste dokker at sibirsk tiger er den..... *blablabla*

Kristian: Silje er en flodhest!

Pandaer

En stakkars panda

Vi ser til sammen tre pandaer som for det meste sitter med ryggen til oss.

Lars: Koffor e dæm så små? Æ ville sje de store pandaene.

Kristian (synger): Kaptein Stabeltann, er en farlig mann....

--

Lars: Va dette alt?!? Kor e resten av pandaene? Æ ville sje....

Silje: LARS! Det er ikke flere pandaer! Slutt!

Kristian: Kan vi gå hjem nå?

Kai: Ja! Jeg vil ha mat!

Lars: Ja, men.......Åh.

Her leker Kai og jeg at Kristian er sønnen vår og at vi er en lykkelig familie på tur.

Så dro vi på Yoshinoya og spiste mat. Og så dro vi hjem. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur, men en ting er sikkert, jeg skal ikke i dyrehagen igjen på en god stund.

Xing xiong kinamat

I dag var tredje dag på skolen og jeg er allerede utslitt. Tror det er en kombinasjon av at jeg gikk litt for hardt ut på lesinga, at det er varmt og klamt, kultursjokk, intensitet (prøv å bo og leke og gå på skole med de samme menneskene 24/7 så skjønner dere hva jeg mener) og fet mat. Men nå jeg tatt en times lang power nap, og er klar for et par timer til med lekser før jeg køyer rundt 21.00 (her har vi blitt tvungne A-mennesker. Det er ganske grusomt.) Apropos mat; I dag skal jeg fortelle mer om mitt favorittemne her i Kina; mat og fornøyelse/fordøyelse.

For dere som ikke vet det har jeg vært vegetarianer i snart tre år, og jeg spiser verken kjøtt eller fisk. Før jeg dro hit tenkte jeg at Kina - ikke noe problem, der er sikkert alle vegetarianere. Det var feil. I Kina er det bare buddhistmunker som ikke spiser kjøtt, og det er merkelig nok ikke så mange av dem i Beijing sentrum. Frem til nå har det ikke vært noe problem, og jeg har møtt stor forståelse hos gatematselgere og lokale resturanter. Jeg sier bare 我要素的 (Wo yao su de - jeg vil ha vegetarisk) og sørger for å gjenta dette minst to ganger, i tillegg til å forsikre meg når maten kommer med frasen 这个有没有肉? (Zhege you meiyou rou? - er det kjøtt i dette?). MEN, så begynte vi på skolen, og de menneskene som jobber i lukene i kantinene der hadde jeg bedt for om jeg var religiøs. De kan ikke ha det bra med seg selv. Jeg har vært i fire kantiner og kun én av dem hadde én vegetarrett. Når jeg kommer bort i luka med frasene mine stirrer de dumt på meg, vifter meg bort med hånda og ekspederer noen andre før jeg får lukket munnen. Resultatet er at jeg nå tre dager på rad har spist den sammen nuddelretten med grønnsaker og et stekt egg til lunsj. Første dagen var denne retten sykt sterk, i dag var den ikke det lenger. Egentlig er den ganske god. Hva man venner seg til. Jeg har alliert meg med Jana som også er veggis, men siden de andre går og spiser fancy kjøttmat på brett i de andre rommene, må vi få maten vår to-go. Det koster 20 øre ekstra, men det er verdt det. Da får vi nudlene i en robust søppelpose, og så kan vi gå og spise med de andre.

En real posjon nudler i pose som koster 5 kroner og 20 øre. Vi skal prøve å finne noe annen mat neste uke, det kan muligens bli litt lite variert å spise dette i seks måneder.

Det rare med Kina er at det er billigere å spise mat ute på resturant enn å lage den selv. På supermarkedet er det dyrere å kjøpe en brokkoli enn å kjøpe nudlene på bildet over. Dermed blir det fort til at man kjøper mat på skolen i stedet for å kokkelere på skitne kjøkken. Siden 99% av kinesisk mat består av fett, raske karbohydrater, hvitløk og chili, blir det vanskelig. Dette er ingen diett for språkstudenter, for vi bruker MYE energi på hjernekapasitet. Og da blir vi sultne hele tiden. Tonje og jeg har kjøpt liksom-organisk havregryn og valnøtter, Lars har kjøpt liksom-fullkornsfrokostblanding. I tillegg gomler vi sjokolade fra IKEA. Noen ganger kjøper jeg frukt hos den hyggelige damen i nabolaget, men frukt er også veldig dyrt. Jeg tror de tar dobbel pris fra utlendinger, for når jeg forteller om dyr frukt til lærer Gao sier han at frukt er veldig billig. Hm. I hvert fall har jeg lært meg navnet på mange frukter; 苹果 pingguo, 芒果 mangguo, 香蕉 xiangjiao, 桃子 taozi, 火龙果 huolongguo. Her er et bilde av sistnevnte - dragefrukt.

Dragefrukt er som en stor, mild kiwi med vakkert rosa skall, og er kjempegod. Dessverre kommer den ikke med advarsel om at overdrevent inntak kan virke lakserende. Jeg spise en og en halv her i forrige uke, for Lars likte ikke sin, og jeg skal spare dere for detaljene her og nå, men det var ikke spesielt morsomt å gå på do etterpå. Kinatips #1: ta med idoform. MASSE idoform. Man kan aldri få nok. Ikke én i klassen har sluppet unna kinamagen, men heldigvis går det over. Kinatips #2: spis epler. Da jeg byttet ut dragefrukten med eple fikk jeg bekreftet at det urnorske(?) ordtaket faktisk er sant. Et eple om dagen er godt for magen!

Det eneste jeg har grått over å ikke få tak i her er ost. Jeg ELSKER ost i alle former og varianter, men kinesere spiser IKKE ost. En kineser sa til meg en gang at de rett og slett ikke vet hvordan de skal spise det. Da jeg så Arla gulost på IKEA ble jeg så glad at jeg hoppet i taket. Alle vet at Arla gulost smaker plast og vann, likevel er både den og first price-knekkebrødene snart borte. I dag kjøpte jeg en wannabe "La vache qui rit" mykost i trekanter fra et lite supermarked. Det er en mager trøst. Alt jeg vil ha er Brie, Morbier, Manchego, Chèvre, Camembert, Jarlsberg, Norvegia, Philadelphia, Tine brunost. Jeg lurer veldig på hvordan dette kommer til å gå. Jeg er sulten.