En dag i dyrehagen

Her om dagen dro jeg til dyrehagen med Kristian, treåringen til Anne i klassen vår, og Lars og Kai. Vi tok taxi fra Wudaokou og ankom akkurat da det begynte å regne. Ingen hadde regntøy, Lars var bakfull og Kai var sulten. Denne kombinasjonen av et reisefølge (som jeg ikke vil anbefale dere å kopiere) gjorde dette til en svært interessant dag. Her er et lite sammendrag av dagen:

Vi går ut av taxien foran dyrehagen.
Kai: Oi, søtpoteter på grill! Kommer snart tilbake!
Lars: Åhhhh, det regne jo. Koffor tok æ itj med regnjakke? Og kor e pandaene?
Kristian: Her var det litt mye vann.
Kai kommer tilbake og finner ut at han skal skli på den våte bakken, han tar Kristian i hånda og to sekunder senere har han kjørt ham rett ut i en søledam og Kristian er klissvåt. Fin snart. Vi er nesten ved billettluka.

Akvarium

Fisk i akvariet. En fin, ikke en stygg.

Lars: Woooooow, regnskog!
Kai: Hahahaha, se på den fisken der, se hvor stygg den er
Kristian har sett alt før og løper i forveien, jeg løper etter.
Kristian: Å, hvor er de andre egentlig? Hvorfor kommer de ikke?
Jeg kjøper en bil med godterikuler inni til Kristian mens vi venter på Kai og Lars.

Delfinshow

Det eneste bildet jeg har fra showet som ikke er uklart.

En dame sufer på delfiner og blir løftet opp og stuper ned i bassenget.
Lars og Kai er i ekstase: WOOOOWWW!!!??!!!
Kristian følger ikke med, men heller ut halvparten av godterikulene i fanget mitt og vil bare spise de rosa.

--

Kristian: Er det ferdig nå? Nå gå vi og ser på dyrene.
Lars: !??!!!! HÆ??? Ja, men vi har jo itj sjedd nånn ting jo! Kor e hvalan? Æ vil jo sje alt.
Silje: Nei, vi kan ikke se ALT som er i dyrehagen.
Vi går ut til dyrene.

Elefanter

Lars og den sykt store elefanten.

Kristian og Kai: Oi, se på den store bæsjen! Den var skikkelig stor! Hahaha.

Lars: Dette e den største elefanten æ noen gang har sjedd. Sje på den a! Wow! Æ like når ting e større enn æ forventa. 

Silje: Jeg og.

Flodhest

Flodhester ER fine

Silje: Oi, den er jo kjempestor. Wow. flodhester er fine.
Kai: Kristian, si at Silje er en flodhest.
Kristian: Silje er en flodhest!
Kai: Hahahahaha!
Lars: Den gaper jo itj, det her e kjedelig. Æ vil sje pandaer!
Kristian: Silje er en flodhest, Silje er en flodhest!

Ørn

Vågalt.

Kai: Putt hånda di inn i ørneburet, Kristian! Hahaha!
Kristian tar hele hånda inn i et hull i ørneburet.
Silje: Fugler skal ikke være i bur.
Kai: Den kommer til å hakke seg gjennom glasset, hahaha!
Lars: Kom igjen a, æ vil sje pandaer.

Sjiraff

Den stakkars sjiraffen bøyer hodet i regnet

Kristian: Jeg har en stein i skoen.
Vi tar av den ene skoen, skifter sokk og fjerner steinen.
Lars: Åh, æ e så kald!
Silje: LARS, slutt å klage.
Lars: Åh. Ja, men.... åh, sje, aper! Æ vil til apan!
Kai: Ja! Aper!
Kristian: Se der er det en lekeplass, vi kan gå dit altså, hvis det er åpent.
Silje: Men vil du ikke se aper, Kristian?
Kristian: Nei. Der er lekeplassen. Vi går dit nå, vi kan leke der.
Kai og Lars går til apene, Kristian og jeg leker ute i regnet. Kristian faller på rompa i sklia og blir klissvåt.

--

Det regner kraftig.
Kristian: Det er litt kjedelig i dyrehagen. Når skal vi hjem? Skal du være med hjem til meg etterpå? Da kan vi leke med bilene mine.
Silje: Nå skal vi se på løvene og pandaene og så skal vi dra hjem.
Lars: Hæ? NEI! Vi har itj sjedd pingvina! Æ vil sje pingvina! Æ vil sje alt!
Silje: NEI, PINGVINENE ER PÅ ANDRE SIDEN AV DYREHAGEN, VI HAR MED OSS EN TREÅRING, VI KAN IKKE SE ALT! DET REGNER OG VI ER KLISSVÅTE!
Kai: Silje er en flodhest! Hahaha!
Kristian: Silje er en flodhest! Hahaha!
Silje: Nå går vi til løvene.
Lars: Æ e så kald! Koffor tok æ itj med mæ paraply? Det regna jo da vi gikk ut til og med.
Silje: LARS SLUTT Å KLAGE
Lars: Æ e sulten.
Kai: Jeg og.

Kafe

 Kai bestilte ølkaffe til 40 kroner. Den var vond.

Vi må søke ly på en kafe til det slutter å regne
Kai: Ølkaffe! Det vil jeg ha!
Lars: Har dæm itj mat no???? Koffor har dæm itj mat! Åh, æ ville spise.
Kristian: Jeg synes det er litt kjedelig å sitte på sånn resturant.

Løver og tigre

Løvene brøler sinnsykt høyt

Kristian: Jeg orker ikke å høre på dette!

Kai: Tenk om de bryter seg ut av buret og kommer løpende etter oss! Hahaha!

Silje: Løver og tigre skal ikke være i bur.

Lars: Visste dokker at sibirsk tiger er den..... *blablabla*

Kristian: Silje er en flodhest!

Pandaer

En stakkars panda

Vi ser til sammen tre pandaer som for det meste sitter med ryggen til oss.

Lars: Koffor e dæm så små? Æ ville sje de store pandaene.

Kristian (synger): Kaptein Stabeltann, er en farlig mann....

--

Lars: Va dette alt?!? Kor e resten av pandaene? Æ ville sje....

Silje: LARS! Det er ikke flere pandaer! Slutt!

Kristian: Kan vi gå hjem nå?

Kai: Ja! Jeg vil ha mat!

Lars: Ja, men.......Åh.

Her leker Kai og jeg at Kristian er sønnen vår og at vi er en lykkelig familie på tur.

Så dro vi på Yoshinoya og spiste mat. Og så dro vi hjem. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur, men en ting er sikkert, jeg skal ikke i dyrehagen igjen på en god stund.

Vi er kjendiser

En av de første dagene i Beijing var vi i Wang fu jing, en gate i sentrum der de blant annet selger skorpioner, slangekjøtt og diverse andre ekle larver og insekter. Vi (og når vi sier vi mener vi alltid Lars) hadde planer om å spise skorpion, men det var så sinnsykt skummelt, skorpionene var levende (!). For ikke å snakke om at det var stappa med mennesker (intet sjokk).

I denne gata var det følgelig mange turister, altså kinesiske turister, som kommer fra overalt hele Kina - landsbygd, fjell, sjø, slette - og mange av disse har omtrent aldri sett utlendinger i hele sitt liv. Vi (alle denne gangen) tok en pause på en fortauskant etter å ha presset oss ut av menneskemengdene, og Lars nøt en kyllingburger fra KFC (kylling smaker litt som slange har jeg hørt). På dette tidspunktet hadde vi blitt vant til at folk stirrer og peker uansett hvor vi går, men her merket vi at vi fikk litt flere blikk enn vanlig. To små jenter kom bort og sa at Tonje var veldig pen, en hyggelig fyr fra Hong Kong kom bort med sine to døtre og slo av en prat på engelsk, og en dame i en guidet gruppe forsøkte å dytte sønnen sin bort til oss for å ta bilde. Etter mye om og men fikk hun overtalt ham til å sitte mellom Tonje og meg, og knipset ivrig i vei. Her begynte dominoeffekten. Kinesere er ekstremt nysgjerrige og når de ser at noen tar bilder kommer de sporenstreks bort for å se hva det er. Når de ser at det er UTLENDINGER stiller de seg i kø for å ta bilde de også. Eller, kø og kø, de løper bort for å være først, hiver kameraet til nærmeste slektning/venn og får dem til å ta bilde. Mellom Tonje og meg. Deretter skulle de bytte plass med fotografen. Dette resulterte i at vi i godt over et kvarter satt fotomodeller for på det meste tretti kinesere som stod i ring rundt oss og knipset til den store gullmedaljen.

Det var som om vi var kjendiser. Jeg har aldri sett så mye blits i hele mitt liv. Tidenes selvtillitsboost - I think so! Lars stod på siden og lo, men var litt lei seg over at ingen ville ta bilde med ham. Til slutt var det noen som så ham likevel og fikk bilde med hans "eyes like an arctic wolf". Så måtte vi bare si at vi måtte gå for å slippe unna. Leve Kina!