THE BEIJING MUSKETEERS
mandag 21. november 2011
Julegaveønsker
tirsdag 15. november 2011
Fritidsaktiviteter
Livet går og går her i Beijing, i dag er det kun fem uker igjen til Lars og jeg vender nesa vestover, og fem uker og to dager til Tonje reiser. Trist for oss, bra for dere der hjemme. Er det ikke typisk at tiden går så sinnsykt fort når man har det gøy? (og så sykt sakte når man sitter i yuedu-timen og later som om man forstår lyrisk prosalitteratur på kinesisk fra 1920-tallet?)
Jeg merker at tiden renner ut av Kina-timeglasset, for nå er det prøvesesong igjen, og dette er de siste prøvene vi skal ha her. Jo mer lekser jeg har å gjøre, jo mer føler jeg for å gjøre alt mulig annet, som for eksempel å vaske i kjøleskapet. Da er det bra at man har noe som kan komme en til unnsetning, nemlig friditdsaktiviteter! Jeg gjør faktisk andre ting enn å sitte på stumpen og øve gloser (i motsetning til de andre musketeerene på høyt supernerdenivå). Fritidsaktiviteter er bra fordi:
1) Du får møte kinesere, høre kinesisk i en ikke-akademisk setting og bruke de dumme tingene du lærer i timen til noe nyttig.
2) Kineserme du møter kan hjelpe deg å fikse kinesisk facebook, rette leksene dine og du kan kalle dem "de kinesiske vennene mine" når du er tilbake i Norge.
3) Du har et liv utenom bøkene og en unnskyldning til å ikke gjøre lekser. Og så er det gøy, da.
Fritidsaktivitet nummer 1: Peking University Student-TV
Chuchu er dagens prod.ass |
Melody tester sofagruppen i studioet |
For de som ikke vet det er jeg med i Oslo Student-TV hjemme i Norge, og det er mitt hjertebarn, mitt favorittsted etc. etc. etc. Da jeg så at det er Student-TV på Beida hoppet jeg i været og signet opp fortere enn svint.
Jeg gikk gjennom et pinlig intervju og vips så var jeg med i programmet "English Time". Det er passelig kleint og ganske kult på samme tid. Vi snakker på kinesisk med engelske ord som "lunch", "festival" og "HAPPY" (vi må skrike "we are so happy!" etter hvert endt program), og greiene vi lager har ganske middels kvalitet. Det løper lærere rundt som hjelper oss med alt, hele tiden. Jeg er en av to hvite i hele TV-stasjonen (den andre er en sykt høy Australier som er altfor laidback og aldri kommer på møter, hvilken klisjé) og jeg er etter sigende den eldste (sjefen min, i rødt, er født i 1992). Her poserer vi for kameraet (jeg tror vi sier "we are so happy!")
![]() |
PKU-TV English Time 2011 |
Noen hadde glemt å putte i tapen, men det fant vi fort ut da vi begynte å filme. Ikke noe problem! |
Fritidsaktivitet nummer 2: Hip-hop/jazzdansekompani
Ja, dere leste riktig, jeg driver med fysisk aktivitet! Og det to ganger i uka!
Hver onsdag kveld og søndag ettermiddag danser jeg altså hip-hop med en stor gjeng kinesere, mange japanere og et par koreanere. Her er jeg definitivt den eneste hvite. Og med min hvite hud og mitt rødbrune hår skiller jeg meg relativt ut foran de gigantiske speilene. Når jeg gjør en feil ser alle det; og det hjelper heller ikke at jeg er sånn ca. åtte størrelser større enn samtlige jenter i rommet (det sier mest om hvor formløse og små de andre er). Men jeg bryr meg ikke og danser videre.
Yes this Asia! |
Shaker med mine japasnke og koreanske venner, Ayumi, Ami og Yonsol |
Dessverre er det sånn i Kina at alt er en konkurranse, også casual dansetrening på Beida. Her er det opptredener og uttakelser og DU og DU er ikke flink nok. Hva skjedde med å danse for hyggens og treningens skyld? Utseenet er fryktelig viktig, har du på deg joggedress (som jenta foran i grått på dansebildene) får du høre det av treneren. For mye klær! Ta på mindre neste gang. En dag fikk jeg høre; Silje, du må danse mer sexy. Jaha, tenkte jeg inni meg. Skjønner ikke kinesisk, sa jeg til treneren. Øyenskygge skal man ha, selv om den renner når man svetter. Dette er Kina, så da sier jeg bare ok, jeg reiser om fem uker, si hva dere vil. Og så hopper jeg mer opp og ned, to ganger i uka i en måned til. Hip-hop never stop! Tommel opp for dansetrening!
Sils
fredag 11. november 2011
Hårfin uke



mandag 7. november 2011
mandag 24. oktober 2011
Tre bilder og litt tekst.



fredag 14. oktober 2011
Shanghai or die
Nå er det helg! Vi er ferdig med en lang uke med prøver i hvert fag, muntlig, skriftlig og lesefag, og har levd på kaffe og bodd på biblioteket omtrent hele uka. For en trivelig uke det har vært. I går hadde jeg muntlig prøve og da klarte jeg å svare at jeg hadde "hatt på meg denne genseren i tre år" i stedet for tre timer. Ouch. Jeg gjorde det ikke så veldig bra, men det siste spørsmålet, som handlet om øl, klarte jeg merkelig nok å svare helt perfekt på. Bortsett fra muntlig, som også gikk litt halvveis for de andre musketeerene, så tror jeg det har gått greit. Tungt har det vært å innstille seg på å studere hardt en uke etter at man har hatt ferie.
Forrige helg kom vi nemlig hjem fra en ukes ferie i Shanghai, byen med flest innbyggere i verden om man regner kun bykjerne, ikke forsteder. Vi dro sammen med Kai og Jana i klassen og to av Tonjes tidligere samboere som var på besøk fra Norge, Sara og Karianne.
Har du noen gang sett så mange kinesere på ett sted? |
Hele familien på tur (Lars tar bilde) |
I Shanghai hadde de militære som lekte trafikkpoliti og de stod på rekke og rad nedover gata.. |
Shanghais fantastiske skyline |
På dagen gikk vi rundt og så på alt det største, høyeste, lengste, eldste etc. som finnes i byen. Vi var oppe i Shanghais og Kinas høyeste skyskaper (470 meter, 100 etasjer):
Utsikt over Shanghai fra hundrede etasje |
Bygningen er laget så den ser ut som en flaskeåpner |
Ved siden av bygger de på det som skal bli en enda høyere skyskraper |
Jana og Kai foran alle de fine byggene |
Vi har kjørt Kinas og verdens raskeste kommersielt operative maglev-tog (magnetisk tog som "flyr") - det kjører fra Shanghai sentrum til flyplassen og når en toppafart på 431 km i timen. Det er raskere enn du kan forestille deg!
Lars utenfor Maglev-museet, der lærte vi mye om magnetkraft |
Toget kjører så fort at den 30 kilometer lange turen til flyplassen kun tar 7 minutter og 20 sekunder, det måtte vi sjekke at stemte. |
Toppfart! Det gikk så fort at det var vanskelig å stå opreist og ta bilde. |
6 minutter og 51 sekunder - vi er framme på rekordtid! |
Lars foran Maglev-lokomotivet. |
Vi har også tatt tattoveringer:
Her får Sara en enhjørning på foten |
Jeg får tattovering på håndleddet |
Janas pingvin på ankelen |
"Lihai" betyr sterk, tøff og awesome |
Kai er halvt kineser og tattoverte derfor spisepinner på låret |
Veldig kult! |
og ellers har vi sett på gamle ting på museum, enorme fletteveikryss i etasjer, kjørt over verdens lengste bro, vært på bryggeri, jazzklubb, danset på bardisk og drukket øl og spilt gitar på takterrassen til hostellet. For en ferie! Her er noen flere blider fra en av verdens desidert kuleste byer. Vi kommer definitivt tilbake!
Ni hao, Shanghai |
En harmonisk gammel kinesisk hage midt i sentrum |
Barn som leker i en park |
Jana og jeg som leker i badering-møller på vannet |
Lars og noen søte kinesere |
søndag 25. september 2011
SATURDAYDISCOBOOGIENIGHTFEVER!
Idag er det lørdag, noe som betyr (i hvertfall i dette tilfellet) at igår var fredag. Og for en fredag det var! Den som hadde gledet seg til å høre om de 8 (+) timene vi leser kinesisk hver dag, eller alle de nye tegnene vi kan, må jeg desverre skuffe, dette blogginnlegget handler om BOOGIENIGHT! Det er en dame som heter Ting, som er kinesernordmann, som det viser seg er veldig dreven på det med fest. Sist vi var på fest hadde hun fylt vannmaskina (25 lliters dunk) med rissprit. Og vi tenkte – dette kan hun ikke toppe. Men det kunne hun! Temafest! Saturday night fever-, boogiewonderland-, afro- og slangskinnstights-temafest. Så etter skolen igår tok jeg selvfølgelig lommeboken med til Golden Towers (som forøvrig blir kalt Golden Showers av oss nordmenn) – Koreamarkedet, for å finne boogieklær. Det ble en sølvskimrende, plastikkaktig kjole, og lyselilla parykk, til under hundrelappen. Nice! Jeg så ut som en robot. Men, en boogielicious robot! Silje hadde rosa parykk og gulltights, og Lars sjal en afroparykk så snart han kom innenfor døren hos Ting.
Hot tips: ser det ut til å bli en kjip fest? Parykker er tingen (haha Ting-en). Det var afroparykker i alle farger – bla. en kjempestor lyselilla en som jeg følte meg veldig hjemme i, en lang blå en, tre korte bob-frisyrer i forskjellige farger, og aliminiumshatt laget av Marius i klassen av aluminiumsfolie. De gikk på rundgang hele kvelden, så jeg håper ingen hadde lus. Itillegg var det diverse kostymer, mye glinsende, metalliske kostymer, mye paljetter og dyreprint, det var fantastisk! OG, rosinen i pølsa – geléshot laget på rissprit. Vi tilbragte noen timer hos Ting, til tonene fra Saturday Night Fever, før vi bega oss ut i Wudaokous natteliv – iført våre respektive antrekk. Vi er vant til å bli beglodd i Kina, vi er mange, vi er høylytte, vi er hvite. Men denne kvelden var vi mange, høylytte, hvite og ikledd neonparykker og antrekk rett ut fra 80-talls Russland (det ser vel kanskje sånn ut enda?). Tilogmed de andre laowais'ene (utlendingene) glodde! Det var GØY! Hele bølagjengen inn på den mest folkefulle klubben og rett opp på dansegulvsscena. Vi liker oss ikke i bakgrunnen nei. Ellers takk og mange takk. Der danset vi natten vekk, til parykkene falt av og bare hårnettene satt igjen.
Dere kan misunne oss her: