Den forbudte by

Hei, jeg heter Tonje, og jeg har slettes ikke tid til å blogge. Så dette blogginnlegget er et bevis på min bad-ass-het.

Jeg har vært i den forbudte by! hurra! endelig! I går for å være eksakt. Klassekontakt Silje fikk sove, mens klassekontakt Tonje stod opp klokken syv for å være med de andre 17 stykkene fra klassen som ville være med på sommerskolens siste fellesutflukt. Jeg hadde på femten cm. høye sko, og lange jeans, det var 35 grader ute og jeg har aldri vært så svett før i mitt liv. Nok om det.

Vi fikk en heftig flink guide, som snakket vekselvis på enkel kinesisk og engelsk, og snakket for det meste om interessante saker, som f. eks at Det tok 50 år å bygge den forbudte by, som stod ferdig for første gang i 1421 - og at det tok 1 million arbeidere til for å bygge den. Jeg har så mye fakta i hodet jeg nå! og vet du hva? jeg skal dele det med deg. Ja, det skal jeg. Jeg gidder ikke ta med hvor stort det er og sånn, for jeg er ikke så god med kvadratmeter - men det er stort! man får vondt i føttene. Her kommer det, i tilfeldig rekkefølge:

(OBS: det er sikkert feil inni her, dette er slik jeg forstår det etter å ha lest mine klussete notater som jeg skrev ned etter guiden hadde fortalt det to ganger på kinesisk og engelsk).

1. Den forbudte by er delt opp i tre deler, den første delen var den administrative delen, med kontorbygg hvor ingen bodde. Kvinner var ikke tillatt i denne delen. Den andre delen var keiserens levekvartaler, og inkluderer bl.a et eget sovehus med 27 senger (sånn at ingen skulle vite akkuratt hvor keiseren befant seg når han sov - for sikkerhetens skyld). I levekvartalene bodde mennene i sentrum, mens kvinnene bodde på sidene. Den siste delen er hagen, hvor keiseren skal ha sjarmert sine konkubiner. Ganske stusselig hage egentlig, menmen.

2. Den forbudte by er bygget på brostein. 15 lag med brostein. 7 lag på langs, og 7 lag på tvers, og så et lag til på toppen, for maksimal sikkerhet. Det er heller ingen trær i den forbudte by, bortsett fra i hagen, fordi ingenting skulle være nærmere himmelen. Dessuten var samtlige keisere svært redde for å bli drept, og trær er jo så flotte å gjemme seg i. En annen ting er at det er et kinesisk tegn som ser slik ut: 困, et tre inne i et rom, og tegnet betyr trøbbel. Slikt må man jo passe på når man bygger hus.

3. Den forbudte by er utstyrt med aircondition! Eller, det vil si, den forbudte by har iskjellere - som kunne kjøle ned rom om sommeren, og ovner i hvert rom til den kalde vinteren. Itillegg ligger det "varmekabler" under hele byen (jeg skjønner ikke helt hvordan de fikk det til å fungere) som smeltet snøen, og gjorde bakken så varm at man kunne gå uten sko. Det ligger vannrenner langs alle bygningene, for å transportere bort vannet, og byen er bygget med høydeforskjeller så vannet renner fra nord til sør, og fra midten og ut til sidene.

4. Det har bodd 24 keisere i den forbudte by, Kinas tredje keiser var den første til å bo der, da han flyttet hovedstaden fra Nanjing til Beijing. Han hadde drept sin nevø - den forrige keiseren, og bestemte seg da for å bytte rede.

5. På det meste jobbet og bodde det ca. 30.000 i den forbudte by.

Nå kommer en fæl historie: Under Keiser Jiajing (Mingdynastiet) ble 3000 av disse drept, for å ha forrådet keiseren. Mange keisere har ønsket seg evig liv, og Jiajing drakk en eliksir i ny og ne for å oppnå dette, en eliksir som bestod av småjenters blod. En natt snek 16 av hans konkubiner inn på rommet hans og forsøkte kvele ham, men mislyktes, og straffen for dem, og for dem keiseren mente stod i lag med dem, var døden ved de tusen kutt. Etter hendelsen flyttet keiseren sovehus.

Nå kan jeg bare én ting til. De fleste har vel hørt om yin og yang, kvinne er yin - mannen er yang (kvinnen er dårlig, mannen er bra), forsiden av et menneske er yang, baksiden er yin, vannet er yin, bakken er yang.

Kineserene deler også tallene fra en til ni i yin og yang. Oddetall er yang - og er lykkebringende, partallene er yintall, og bringer ulykke. Ni er det sterkeste tallet. Mange dørene i den forbudte by er prydet med "gull"knotter, ni på langs, og ni på tvers. Gnir man på dem får man lykke, er man syk blir man frisk - og viktigst av alt; om en er gravid: ja, da får man guttebarn! superpraktisk. Det skal sies at samtlige dører med knotter i byen er helt matte, og slettes ikke runde lenger, fordi desperate, gravide kvinnefolk har gnidd på dem.

3 er jo også naturligvis et yangtall, og det er nok ikke tilfeldig at keiserens sovehus har tre ganger ni senger.

Det er alt jeg vet! og dæven så fort jeg skrev. Vi har nemlig en masse lekser til i morgen, som jeg må gjøre nå, før jeg skal løpe ut å møte Ellen, som jeg reiste med i India for mange år siden, og som jeg ikke har sett siden da. Verden er liten og rar.

Unnskyld skriveleifene, og alle kommaene, jeg har ikke tid til å rette.