Rare Beijing

Tonje og jeg satt på the Bridge, vår favorittkafé her i Wudaokou og gjorde lekser. Det var tirsdag. Jeg møtte min nye språkpartner. Vi drakk te. Plutseilg begynte det å regne. Det har regnet tidligere mens vi har vært her, altså. Men nå regnet det kraftig. Da min språkpartner skulle dra hjem på familiemiddag regnet det fortsatt. Hun gikk bort til vinduet for å inspisere styrken på regnskyllen. Så fikk vi sjokk. Det var en halv meter regn på veien, bilene kom ikke frem og syklene utenfor kafeen var veltet og druknet. Baluba på the Bridge, alle styrtet til vinduet for å se. Visstnok er dreneringssystemet i BJ ikke så bra, så man er nødt til å vente til vannet forsvinner av seg selv. Så da satt vi der da, og ventet på at vi skulle kunne gå tørrskodde hjem.

Min språkpartner ble veldig sulten før hun følte det var safe å prøve utgangen. Tonje dro samtidig, og vasset til knærne hjem. Jeg ble litt lenger, for jeg så ikke for meg at  å sykle hjem i pøset i min tynne, hvite skjorte var ideelt. Kl 20.15 stillnet regnet litt og jeg så mitt snitt til å hoppe på sykkelen. Det gikk bra. Fordi jeg syklet kom jeg tørrskodd hjem. Det hele var dog ganske dramatisk synes jeg, men det ble en god historie. Dagen etter var alt vannet borte, og det var en av de klareste, fineste solfylte dagene hittil. Beijing er rart.

Ellers har Lars kjøpt seg nye sko som ser ut som actionman-sko. Lars er en actionman. (En actionman som kan alle sangene fra musikalene Phantom of the Opera og Les Miserables utenatt.) Skoene er visstnok gode å gå i og gir luft til tærne når man sykler. Bra, Lars!