Tre bilder og litt tekst.

Som siste innlegg skrevet av Silje sa, vi har vært i Shanghai! Det var flott. Nå har vi vært tilbake i Beijing en stund, og det er også flott! Sånn bortsett fra at det er plutselig er blitt psychokaldt, man må bruke hansker når man sykler, og at myndighetene ennå ikke har skrudd på varmeovnene på Beida, og at jeg savner disse to:

Det må understrekes hvor utrolig fantastisk, superflott, megagøy det var å få besøk av tidligere Torshovsamboere Karianne og Sara, som hang med oss i Beijing i over en uke, og ble med til Shanghai. De hadde aldri vært i Kina før, men ble praktisk talt kinesere på reisen. Sara utviklet sin egen versjon av kinesisk, bestående av "hhmmm" (med øyenbrynene nede, som jeg tror betyr, nei, feil og "for dyrt"), "aaaah" (riktig, ja, jeg forstår, bra, enig) og HAODE ( 好的 som betyr omtrent det samme som aaaah, men litt mer bestemt, JA! BRA! DA GJØR VI SÅNN!). Det viste seg å være ekstremt effektivt, og sarakinesisk, kombinert med peking (i Peking!) så til at de ikke trengte min hjelp til å komme seg rundt. Bra damer!

Nå er livet plutselig blitt tomt og ensomt, men vi fordriver tiden med glosepugging, prøver og stilskriving. Prøvene vi hadde rett etter ferien var forferdelige, men tross bange anelser kom resultatene tilbake ok. Siden jeg har samme klasser som Lars så sammenligner vi selvfølgelig resultater, og jeg kan stolt meddele at jeg slo Lars med ett prosentpoeng i muntlig kinesisk! (det at Lars slo meg med ett poeng i skriftlig trenger vi ikke snakke om). Diplom til Tonje(les: rødvin)!

Torsdag bærer det av til Shandong ("fjelløst") med alle nordmennene. Vi skal besøke stedene der Confucius ble født, døde, spiste, snøt seg, tisset, vandret forbi, etc., samt vandre opp og ned et fjell. Jeg har hørt at det finnes taubane som går til toppen der, så jeg tar ikke med fjellstøvlene, for å si det sånn. Ikke det at jeg har fjellstøvler. Livet er for kort til å gå med flate sko, som Silje sier, og som jeg kommer til å si til mine barn. Uavhengig av kjønn.

Apropos, så var all Musketerene på homsebar i helgen, og boy, som de kan feste! Destination heter stedet, en enorm klubb/bar, med sånn to millioner menn og fem damer, og altfor sterke drinker. Da jeg sa til fruktdamen min at jeg skulle på homseklubb så hun veldig skeptisk ut og sa jeg burde nok være tilbake til klokken tolv, men vi tok sjangsen og holdt det gående et par timer til. Anbefales!

Nå skal kaffen drikkes og glosene læres! Vi snakkes etter Shandong, sukkerklumper.

Shanghai or die

Hei alle sammen!


Nå er det helg! Vi er ferdig med en lang uke med prøver i hvert fag, muntlig, skriftlig og lesefag, og har levd på kaffe og bodd på biblioteket omtrent hele uka. For en trivelig uke det har vært. I går hadde jeg muntlig prøve og da klarte jeg å svare at jeg hadde "hatt på meg denne genseren i tre år" i stedet for tre timer. Ouch. Jeg gjorde det ikke så veldig bra, men det siste spørsmålet, som handlet om øl, klarte jeg merkelig nok å svare helt perfekt på. Bortsett fra muntlig, som også gikk litt halvveis for de andre musketeerene, så tror jeg det har gått greit. Tungt har det vært å innstille seg på å studere hardt en uke etter at man har hatt ferie. 


Forrige helg kom vi nemlig hjem fra en ukes ferie i Shanghai, byen med flest innbyggere i verden om man regner kun bykjerne, ikke forsteder. Vi dro sammen med Kai og Jana i klassen og to av Tonjes tidligere samboere som var på besøk fra Norge, Sara og Karianne.

Har du noen gang sett så mange kinesere på ett sted?

Hele familien på tur (Lars tar bilde)

I Shanghai hadde de militære som lekte trafikkpoliti og de stod på rekke og rad nedover gata..

Shanghais fantastiske skyline

På dagen gikk vi rundt og så på alt det største, høyeste, lengste, eldste etc. som finnes i byen. Vi var oppe i Shanghais og Kinas høyeste skyskaper (470 meter, 100 etasjer):

Utsikt over Shanghai fra hundrede etasje

Bygningen er laget så den ser ut som en flaskeåpner

Ved siden av bygger de på det som skal bli en enda høyere skyskraper

Jana og Kai foran alle de fine byggene

Vi har kjørt Kinas og verdens raskeste kommersielt operative maglev-tog (magnetisk tog som "flyr") - det kjører fra Shanghai sentrum til flyplassen og når en toppafart på 431 km i timen. Det er raskere enn du kan forestille deg!

Lars utenfor Maglev-museet, der lærte vi mye om magnetkraft

Toget kjører så fort at den 30 kilometer lange turen til flyplassen kun tar 7 minutter og 20 sekunder, det måtte vi sjekke at stemte.

Toppfart! Det gikk så fort at det var vanskelig å stå opreist og ta bilde.

6 minutter og 51 sekunder - vi er framme på rekordtid!

Lars foran Maglev-lokomotivet.

Vi har også tatt tattoveringer:

Her får Sara en enhjørning på foten

Jeg får tattovering på håndleddet

Janas pingvin på ankelen

"Lihai" betyr sterk, tøff og awesome

Kai er halvt kineser og tattoverte derfor spisepinner på låret

Veldig kult!

og ellers har vi sett på gamle ting på museum, enorme fletteveikryss i etasjer, kjørt over verdens lengste bro, vært på bryggeri, jazzklubb, danset på bardisk og drukket øl og spilt gitar på takterrassen til hostellet. For en ferie! Her er noen flere blider fra en av verdens desidert kuleste byer. Vi kommer definitivt tilbake!

Ni hao, Shanghai

En harmonisk gammel kinesisk hage midt i sentrum

Barn som leker i en park

Jana og jeg som leker i badering-møller på vannet

Lars og noen søte kinesere

Har du vært i Shanghai?

SATURDAYDISCOBOOGIENIGHTFEVER!

Aloha trofaste lesere! Gud så flinke dere er til å kommentere, det overgår jo all forventning!

Idag er det lørdag, noe som betyr (i hvertfall i dette tilfellet) at igår var fredag. Og for en fredag det var! Den som hadde gledet seg til å høre om de 8 (+) timene vi leser kinesisk hver dag, eller alle de nye tegnene vi kan, må jeg desverre skuffe, dette blogginnlegget handler om BOOGIENIGHT! Det er en dame som heter Ting, som er kinesernordmann, som det viser seg er veldig dreven på det med fest. Sist vi var på fest hadde hun fylt vannmaskina (25 lliters dunk) med rissprit. Og vi tenkte – dette kan hun ikke toppe. Men det kunne hun! Temafest! Saturday night fever-, boogiewonderland-, afro- og slangskinnstights-temafest. Så etter skolen igår tok jeg selvfølgelig lommeboken med til Golden Towers (som forøvrig blir kalt Golden Showers av oss nordmenn) – Koreamarkedet, for å finne boogieklær. Det ble en sølvskimrende, plastikkaktig kjole, og lyselilla parykk, til under hundrelappen. Nice! Jeg så ut som en robot. Men, en boogielicious robot! Silje hadde rosa parykk og gulltights, og Lars sjal en afroparykk så snart han kom innenfor døren hos Ting.

Hot tips: ser det ut til å bli en kjip fest? Parykker er tingen (haha Ting-en). Det var afroparykker i alle farger – bla. en kjempestor lyselilla en som jeg følte meg veldig hjemme i, en lang blå en, tre korte bob-frisyrer i forskjellige farger, og aliminiumshatt laget av Marius i klassen av aluminiumsfolie. De gikk på rundgang hele kvelden, så jeg håper ingen hadde lus. Itillegg var det diverse kostymer, mye glinsende, metalliske kostymer, mye paljetter og dyreprint, det var fantastisk! OG, rosinen i pølsa – geléshot laget på rissprit. Vi tilbragte noen timer hos Ting, til tonene fra Saturday Night Fever, før vi bega oss ut i Wudaokous natteliv – iført våre respektive antrekk. Vi er vant til å bli beglodd i Kina, vi er mange, vi er høylytte, vi er hvite. Men denne kvelden var vi mange, høylytte, hvite og ikledd neonparykker og antrekk rett ut fra 80-talls Russland (det ser vel kanskje sånn ut enda?). Tilogmed de andre laowais'ene (utlendingene) glodde! Det var GØY! Hele bølagjengen inn på den mest folkefulle klubben og rett opp på dansegulvsscena. Vi liker oss ikke i bakgrunnen nei. Ellers takk og mange takk. Der danset vi natten vekk, til parykkene falt av og bare hårnettene satt igjen.

Dere kan misunne oss her:

Chinese mid-autumn festival

We're becoming the cool kids who have so many international friends we have to blog in English. No joke. Last Monday was the Chinese 中秋节 mid-autumn festival which used to be a family holiday to celebrate the end of harvesting and beginning of darkness. Nowadays it basically just gives us a day off from school. (Which is great!)

According to the old Chinese lunar calender, mid-autumn festival is the day the moon is said to be the brightest and roundest. The moon symbolizes family unity and you're supposed to go back to your family for dinner. There are to be red lanterns everywhere, even flying ones in the sky, and people put paper boats with candles on the lake and make a wish. Basically, you have a nice meal and then you go out to look at the moon, eat mooncake (a sweet pastry) and spend time with your family and friends. We had been talking about this mid-autumn festival in class for a whole week and we were all pretty excited to go out and see the what ancient Chinese culture had to offer us. Lars was imagining it to be like Norway on the 17th of May, we weren't quite sure about that, but we didn't want to hurt his feelings so we didn't say anything.

My teacher told us Houhai lake would be a good place to celebrate the mid-autumn festival, so a bunch of us jumped in a taxi and met up by the waterside. Houhai is a really nice area with bars and restaurants all around the lake. There were a little more people than usual, but other than that it looked exactly like it does any other day of the year. No extra lanterns, no candles, no ornaments and decorations, no overjoyed Chinese families looking at the moon and most importantly; no mooncakes. We couldn't even see the moon because the sky was gray from pollution. Needless to say, we were all extremely disappointed. It seems like Chinese people don't bother to celebrate. Maybe they are to busy working. Maybe we should have gone to the countryside. There are a lot of maybes.

I dont know. I just know that we went to a rooftop bar and drank over-prized tsingtao and ate sweet popcorn (and I hate sweet popcorn). But the more beer came to the table, the better our mood. We saw a red light in the sky, though we're not sure wether it was an airplane or a flying lantern, and newly made friends from our new classes kept on arriving. At the end of the night we'd had a great time. And that's when I figured out that it doesn't really matter what our surroundings look like, the point of the mid-autumn festival is spending time with the people you enjoy, in our case: our great little Beijing family of awesome classmates. Which means we were doing exactly the right thing.

And that was today's moral lecture. Here are the photos.

En dag i dyrehagen

Her om dagen dro jeg til dyrehagen med Kristian, treåringen til Anne i klassen vår, og Lars og Kai. Vi tok taxi fra Wudaokou og ankom akkurat da det begynte å regne. Ingen hadde regntøy, Lars var bakfull og Kai var sulten. Denne kombinasjonen av et reisefølge (som jeg ikke vil anbefale dere å kopiere) gjorde dette til en svært interessant dag. Her er et lite sammendrag av dagen:

Vi går ut av taxien foran dyrehagen.
Kai: Oi, søtpoteter på grill! Kommer snart tilbake!
Lars: Åhhhh, det regne jo. Koffor tok æ itj med regnjakke? Og kor e pandaene?
Kristian: Her var det litt mye vann.
Kai kommer tilbake og finner ut at han skal skli på den våte bakken, han tar Kristian i hånda og to sekunder senere har han kjørt ham rett ut i en søledam og Kristian er klissvåt. Fin snart. Vi er nesten ved billettluka.

Akvarium

Fisk i akvariet. En fin, ikke en stygg.

Lars: Woooooow, regnskog!
Kai: Hahahaha, se på den fisken der, se hvor stygg den er
Kristian har sett alt før og løper i forveien, jeg løper etter.
Kristian: Å, hvor er de andre egentlig? Hvorfor kommer de ikke?
Jeg kjøper en bil med godterikuler inni til Kristian mens vi venter på Kai og Lars.

Delfinshow

Det eneste bildet jeg har fra showet som ikke er uklart.

En dame sufer på delfiner og blir løftet opp og stuper ned i bassenget.
Lars og Kai er i ekstase: WOOOOWWW!!!??!!!
Kristian følger ikke med, men heller ut halvparten av godterikulene i fanget mitt og vil bare spise de rosa.

--

Kristian: Er det ferdig nå? Nå gå vi og ser på dyrene.
Lars: !??!!!! HÆ??? Ja, men vi har jo itj sjedd nånn ting jo! Kor e hvalan? Æ vil jo sje alt.
Silje: Nei, vi kan ikke se ALT som er i dyrehagen.
Vi går ut til dyrene.

Elefanter

Lars og den sykt store elefanten.

Kristian og Kai: Oi, se på den store bæsjen! Den var skikkelig stor! Hahaha.

Lars: Dette e den største elefanten æ noen gang har sjedd. Sje på den a! Wow! Æ like når ting e større enn æ forventa. 

Silje: Jeg og.

Flodhest

Flodhester ER fine

Silje: Oi, den er jo kjempestor. Wow. flodhester er fine.
Kai: Kristian, si at Silje er en flodhest.
Kristian: Silje er en flodhest!
Kai: Hahahahaha!
Lars: Den gaper jo itj, det her e kjedelig. Æ vil sje pandaer!
Kristian: Silje er en flodhest, Silje er en flodhest!

Ørn

Vågalt.

Kai: Putt hånda di inn i ørneburet, Kristian! Hahaha!
Kristian tar hele hånda inn i et hull i ørneburet.
Silje: Fugler skal ikke være i bur.
Kai: Den kommer til å hakke seg gjennom glasset, hahaha!
Lars: Kom igjen a, æ vil sje pandaer.

Sjiraff

Den stakkars sjiraffen bøyer hodet i regnet

Kristian: Jeg har en stein i skoen.
Vi tar av den ene skoen, skifter sokk og fjerner steinen.
Lars: Åh, æ e så kald!
Silje: LARS, slutt å klage.
Lars: Åh. Ja, men.... åh, sje, aper! Æ vil til apan!
Kai: Ja! Aper!
Kristian: Se der er det en lekeplass, vi kan gå dit altså, hvis det er åpent.
Silje: Men vil du ikke se aper, Kristian?
Kristian: Nei. Der er lekeplassen. Vi går dit nå, vi kan leke der.
Kai og Lars går til apene, Kristian og jeg leker ute i regnet. Kristian faller på rompa i sklia og blir klissvåt.

--

Det regner kraftig.
Kristian: Det er litt kjedelig i dyrehagen. Når skal vi hjem? Skal du være med hjem til meg etterpå? Da kan vi leke med bilene mine.
Silje: Nå skal vi se på løvene og pandaene og så skal vi dra hjem.
Lars: Hæ? NEI! Vi har itj sjedd pingvina! Æ vil sje pingvina! Æ vil sje alt!
Silje: NEI, PINGVINENE ER PÅ ANDRE SIDEN AV DYREHAGEN, VI HAR MED OSS EN TREÅRING, VI KAN IKKE SE ALT! DET REGNER OG VI ER KLISSVÅTE!
Kai: Silje er en flodhest! Hahaha!
Kristian: Silje er en flodhest! Hahaha!
Silje: Nå går vi til løvene.
Lars: Æ e så kald! Koffor tok æ itj med mæ paraply? Det regna jo da vi gikk ut til og med.
Silje: LARS SLUTT Å KLAGE
Lars: Æ e sulten.
Kai: Jeg og.

Kafe

 Kai bestilte ølkaffe til 40 kroner. Den var vond.

Vi må søke ly på en kafe til det slutter å regne
Kai: Ølkaffe! Det vil jeg ha!
Lars: Har dæm itj mat no???? Koffor har dæm itj mat! Åh, æ ville spise.
Kristian: Jeg synes det er litt kjedelig å sitte på sånn resturant.

Løver og tigre

Løvene brøler sinnsykt høyt

Kristian: Jeg orker ikke å høre på dette!

Kai: Tenk om de bryter seg ut av buret og kommer løpende etter oss! Hahaha!

Silje: Løver og tigre skal ikke være i bur.

Lars: Visste dokker at sibirsk tiger er den..... *blablabla*

Kristian: Silje er en flodhest!

Pandaer

En stakkars panda

Vi ser til sammen tre pandaer som for det meste sitter med ryggen til oss.

Lars: Koffor e dæm så små? Æ ville sje de store pandaene.

Kristian (synger): Kaptein Stabeltann, er en farlig mann....

--

Lars: Va dette alt?!? Kor e resten av pandaene? Æ ville sje....

Silje: LARS! Det er ikke flere pandaer! Slutt!

Kristian: Kan vi gå hjem nå?

Kai: Ja! Jeg vil ha mat!

Lars: Ja, men.......Åh.

Her leker Kai og jeg at Kristian er sønnen vår og at vi er en lykkelig familie på tur.

Så dro vi på Yoshinoya og spiste mat. Og så dro vi hjem. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur, men en ting er sikkert, jeg skal ikke i dyrehagen igjen på en god stund.