Xing xiong kinamat

I dag var tredje dag på skolen og jeg er allerede utslitt. Tror det er en kombinasjon av at jeg gikk litt for hardt ut på lesinga, at det er varmt og klamt, kultursjokk, intensitet (prøv å bo og leke og gå på skole med de samme menneskene 24/7 så skjønner dere hva jeg mener) og fet mat. Men nå jeg tatt en times lang power nap, og er klar for et par timer til med lekser før jeg køyer rundt 21.00 (her har vi blitt tvungne A-mennesker. Det er ganske grusomt.) Apropos mat; I dag skal jeg fortelle mer om mitt favorittemne her i Kina; mat og fornøyelse/fordøyelse.

For dere som ikke vet det har jeg vært vegetarianer i snart tre år, og jeg spiser verken kjøtt eller fisk. Før jeg dro hit tenkte jeg at Kina - ikke noe problem, der er sikkert alle vegetarianere. Det var feil. I Kina er det bare buddhistmunker som ikke spiser kjøtt, og det er merkelig nok ikke så mange av dem i Beijing sentrum. Frem til nå har det ikke vært noe problem, og jeg har møtt stor forståelse hos gatematselgere og lokale resturanter. Jeg sier bare 我要素的 (Wo yao su de - jeg vil ha vegetarisk) og sørger for å gjenta dette minst to ganger, i tillegg til å forsikre meg når maten kommer med frasen 这个有没有肉? (Zhege you meiyou rou? - er det kjøtt i dette?). MEN, så begynte vi på skolen, og de menneskene som jobber i lukene i kantinene der hadde jeg bedt for om jeg var religiøs. De kan ikke ha det bra med seg selv. Jeg har vært i fire kantiner og kun én av dem hadde én vegetarrett. Når jeg kommer bort i luka med frasene mine stirrer de dumt på meg, vifter meg bort med hånda og ekspederer noen andre før jeg får lukket munnen. Resultatet er at jeg nå tre dager på rad har spist den sammen nuddelretten med grønnsaker og et stekt egg til lunsj. Første dagen var denne retten sykt sterk, i dag var den ikke det lenger. Egentlig er den ganske god. Hva man venner seg til. Jeg har alliert meg med Jana som også er veggis, men siden de andre går og spiser fancy kjøttmat på brett i de andre rommene, må vi få maten vår to-go. Det koster 20 øre ekstra, men det er verdt det. Da får vi nudlene i en robust søppelpose, og så kan vi gå og spise med de andre.

En real posjon nudler i pose som koster 5 kroner og 20 øre. Vi skal prøve å finne noe annen mat neste uke, det kan muligens bli litt lite variert å spise dette i seks måneder.

Det rare med Kina er at det er billigere å spise mat ute på resturant enn å lage den selv. På supermarkedet er det dyrere å kjøpe en brokkoli enn å kjøpe nudlene på bildet over. Dermed blir det fort til at man kjøper mat på skolen i stedet for å kokkelere på skitne kjøkken. Siden 99% av kinesisk mat består av fett, raske karbohydrater, hvitløk og chili, blir det vanskelig. Dette er ingen diett for språkstudenter, for vi bruker MYE energi på hjernekapasitet. Og da blir vi sultne hele tiden. Tonje og jeg har kjøpt liksom-organisk havregryn og valnøtter, Lars har kjøpt liksom-fullkornsfrokostblanding. I tillegg gomler vi sjokolade fra IKEA. Noen ganger kjøper jeg frukt hos den hyggelige damen i nabolaget, men frukt er også veldig dyrt. Jeg tror de tar dobbel pris fra utlendinger, for når jeg forteller om dyr frukt til lærer Gao sier han at frukt er veldig billig. Hm. I hvert fall har jeg lært meg navnet på mange frukter; 苹果 pingguo, 芒果 mangguo, 香蕉 xiangjiao, 桃子 taozi, 火龙果 huolongguo. Her er et bilde av sistnevnte - dragefrukt.

Dragefrukt er som en stor, mild kiwi med vakkert rosa skall, og er kjempegod. Dessverre kommer den ikke med advarsel om at overdrevent inntak kan virke lakserende. Jeg spise en og en halv her i forrige uke, for Lars likte ikke sin, og jeg skal spare dere for detaljene her og nå, men det var ikke spesielt morsomt å gå på do etterpå. Kinatips #1: ta med idoform. MASSE idoform. Man kan aldri få nok. Ikke én i klassen har sluppet unna kinamagen, men heldigvis går det over. Kinatips #2: spis epler. Da jeg byttet ut dragefrukten med eple fikk jeg bekreftet at det urnorske(?) ordtaket faktisk er sant. Et eple om dagen er godt for magen!

Det eneste jeg har grått over å ikke få tak i her er ost. Jeg ELSKER ost i alle former og varianter, men kinesere spiser IKKE ost. En kineser sa til meg en gang at de rett og slett ikke vet hvordan de skal spise det. Da jeg så Arla gulost på IKEA ble jeg så glad at jeg hoppet i taket. Alle vet at Arla gulost smaker plast og vann, likevel er både den og first price-knekkebrødene snart borte. I dag kjøpte jeg en wannabe "La vache qui rit" mykost i trekanter fra et lite supermarked. Det er en mager trøst. Alt jeg vil ha er Brie, Morbier, Manchego, Chèvre, Camembert, Jarlsberg, Norvegia, Philadelphia, Tine brunost. Jeg lurer veldig på hvordan dette kommer til å gå. Jeg er sulten.