and now for something different

Vi har masse lekser!!!! UÆ! Imorgen er det dags for to gloseprøver (vi har disse hele tiden), den ene med ca. 30 nye ord (bestående av flere tegn) og den andre med fire A4 sider med nye ord (jeg har ikke orket å telle igjennom). Jeg sitter i sengen min og prøver å drikke så mye grønn te som mulig, fortest mulig, for å oppnå en slags kaffe-effekt, mens jeg skriker gloser høyt. Samtidig som jeg skriver dem ned prøver jeg å finne på en slags huskeregel for hver av dem. "Å holde med selskap" er foreksempel John Cleese med et stort øre, ved siden av et halvt menneske. Don't ask.

Sånn går no' dagan.

BUT NOW FOR SOMETHING COMPLETELY DIFFERENT!

Silje&Tonje Inc. presenterer:

Lars gjør ting han ikke kan; episode 1

Silje og jeg har lenge planlagt en nett-tv-serie om Lars, og alle de ting han gjør – som han ikke kan. Desverre er vi altfor late, og har altfor lite tid og utstyr til å lage denne serien. Vi skal få det til i løpet av oppholdet – jeg må bare kjøpe meg kamera først – men frem til det for dere nøye dere med skrevne berettninger. Den første historien handler om Lars og klesvasken.

Søndag morgen, før Lars og Silje skulle til Temple of Heaven for å se på gamle greier, hev Lars inn en haug skittentøy i maskinen. Fylte opp med vaskepulver, vred knotten til program B (40 grader – bra, Lars!) og trykket på start. Så luffet han ivei ut døra. Uten å skru på vannet til vaskemaskinen. Så da Lars kom hjem i ett-tiden, ja, da var vasken fremdeles tørr. Vi har en litt vanskelig vaskemaskinsdør, den må løftes litt opp, så må man trekke ut en klaff, før man forsiktig kan lirke døren opp. Lars brukte kanskje 3 minutter på å banke opp vaskemaskinsdøra før Silje kom til hans redning. Det tok Silje ca. 5 sekunder å få opp døren. Da hadde det løsnet en bit av fronten på vaskemaskinen.

• ææææhrrrrrr koffor e klærn fortsatt tørr?

• Eh, fordi du ikke har satt på vannet.

• Må man gjør det hver gang?

Så satte Silje på vannet, og Lars fikk vaska klærn sine. Great success. Frem til Silje gikk på ambassadetur, og jeg satt meg på rommet mitt for å gjøre lekser, og Lars skulle henge opp klesvasken. Vi har en stor innrettning i stuetaket: to lange stenger som henger i vaiere, som det igjen henger kleshengere på. Ideelt for nyvaskede, godt sentrifugerte, fuktige (men ikke klissvåte) klær. Lars sin klesvask var ikke slik. Lars hadde fylt vaskemaskinen til bristepunktet med klær (kanskje derfor døren var litt ekstra vanskelig) noe som hadde resultert i klissblaut klesvask. Klissblaut klesvask som dryppet vann på hele stuegulvet vårt.
- Det regne på stuaaaaa!

Jeg stikker hodet ut av rommet og ser Lars løpende rundt på stua, mens han prøver å plassere kjøkkenboller under klesplaggene.
- Du må vri opp klærne, Lars.

Lars begynner å vri opp ett og ett klesplagg over bollene, og bommer. Hele gulvet er klissbløtt. Lars henter håndklær. Tre håndklær, og legger under klærne.
- Sånn!

På dette tidspunktet er jeg ganske irritert, vårt fine tregulv er nå dekket av klissvåte håndklær. Jeg foreslår at vi skal henge klærne i dusjen. Lars sier at vi ikke har noe å henge de på. Vi har to bad, to bad med to dusjer, og to stålhyller med solide små stenger man kan henge kleshengere på. Lars flytter klærne inn på badet. Håndklærne, og bollene ligger fortsatt på badegulvet. Jeg skriker og kjefter litt mer på Lars, som tilslutt rydder.

Nå er klokken kvart på ti, klærne til Lars er fortsatt klissbløte, og frem til for fem minutter siden stod det en brun porselensbolle i det ene hjørnet av stuen. Lars har gått til sengs, når jeg og Silje spurte ham hva han hadde lært i dag svarte han: «å itt stol på at dokker hjælp mæ».

Makan til unge.